Debatt

Å trekke Telenor ut av Myanmar var det minst dårlige valget

  • Rita Skjærvik
    Rita Skjærvik
    Konserndirektør, strategi og eksterne relasjoner, Telenor ASA
Demonstranter i Dawei i Myanmar protesterte i februar mot Telenors salg av datterselskapet sitt i landet.

Mange vil aldri være enige i beslutningen vi tok. Men det var nødvendig.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Det er umulig for Telenor å være i et land der vi ikke kan opprettholde våre verdier, følge menneskerettigheter og etterleve norsk og internasjonal lov.

Beslutningen om å selge Telenor Myanmar ble tatt med tungt hjerte, etter grundige vurderinger. Vi har forståelse for at enkelte er uenige i vår konklusjon.

I et debattinnlegg i Aftenposten skriver Htin Linn Aung og Maung Maung Myint at Telenor mangler etiske prinsipper. De er representanter for Samlingsregjeringen i Myanmar Norge (Nug) og mener at vi har sviktet landet.

Kuppet endret forutsetningene

Det som foregår i Myanmar, er forferdelig. Og det er ingen tvil om at befolkningen befinner seg i en ekstremt utfordrende situasjon. Men etiske prinsipper sto sentralt i vurderingene Telenor gjorde i forbindelse med salget.

Etikken sto sentralt for beslutningen om å trekke Telenor ut av Myanmar, mener konserndirektør Rita Skjærvik.

Vi gjorde omfattende analyser og aktsomhetsvurderinger, både før Telenor Myanmar ble etablert og gjennom årene selskapet opererte som del av Telenor-konsernet. Disse omfattet risikoanalyser av ansattes sikkerhet, menneskerettigheter, internasjonal og norsk lov, samt ivaretagelsen av våre egne verdier.

Telenor har et mål om å styrke og bygge samfunn gjennom vår virksomhet. For at det skal være mulig, må noen grunnleggende forutsetninger være oppfylt.

Etter kuppet falt disse forutsetningene helt bort.

Det minst dårlige valget

Dessverre kan ikke Telenor løse dagens utfordringer i Myanmar. Vi har tatt ansvar for det vi er i stand til å ta ansvar for. Det er å forlate landet på en måte som ivaretok de ansattes sikkerhet og sikrer befolkningen tilgang til essensielle tjenester.

Enkelte ansatte i Telenor Myanmar argumenterte mot salget. Det har vi respekt og forståelse for. Som arbeidsgiver måtte vi likevel gjøre vurderinger som tar hensyn til helheten: Ansatte som fikk utreiseforbud, væpnede soldater i våre kontorer, tilfeldige arrestasjoner og nattlige raid, minelegging og sabotasje av telekomtårn.

Dette er virkeligheten vi måtte forholde oss til. Vi vurderte alle alternativer. Konklusjonen var at et salg var det mest realistiske og minst dårlige valget for kunder og ansatte.

Håp for fremtiden

Vi erkjenner at mange i Myanmar aldri vil være enige i beslutningen vi tok. Samtidig vet vi at mange heller ikke ville ha akseptert at vi løp militærets ærend uten å kunne stå imot ordre vi var uenige i, slik utfallet kunne blitt uten et salg.

Beslutningen om å selge Telenor Myanmar var helt nødvendig i den situasjonen vi sto i.

Forretningsvirksomhet i områder som opplever krig og konflikt, er krevende. Det stiller internasjonale selskaper overfor svært vanskelige dilemmaer. Vi ønsker å bidra til at våre erfaringer fra Myanmar kan styrke det viktige arbeidet for å best mulig kunne håndtere slike ekstreme situasjoner.

Vårt håp for Myanmar er at verdenssamfunnet trapper opp engasjementet for landet, slik at befolkningen i fremtiden vil få oppleve et fritt og demokratisk Myanmar.

  • Følg debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter

Les mer om

  1. Myanmar
  2. Telenor
  3. Sikkerhet