Debatt

Kort sagt, fredag 19. mai

Pensjon, ny åndsverklov, private barnehageeiere og Iran. Dette er dagens kortinnlegg.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Mot bedre viten eller lettvint fra Aftenposten?

Aftenposten argumenterer i sin lederartikkel 16. mai som om reguleringen av alderspensjonene er i samsvar med pensjonsreformen. Det er den ikke.

Pensjonsreformen sa at alderspensjonen skulle reguleres som gjennomsnittet av lønns- og prisvekst. I innstillingen fra Stortingets arbeids- og sosialkomité (O. nr 67, 2008-2009) går det klart frem at «gjennomsnittet av lønns- og prisvekst gjennomføres ved at» en nytter en fradragsfaktor på 0,75 prosent. Til grunn for faktoren 0,75 prosent var en gjennomsnittlig reallønnsvekst på 1,5 prosent for de yrkesaktive, jf. odelstingsproposisjon. 37 (2008-2009).

Denne forutsetningen er brutt fire år på rad og vil neppe med de økonomiske utsiktene vi ser foran oss, bli oppfylt i årene fremover heller. Resultatet er at alderspensjonen er blitt regulert lavere enn pensjonsreformen fire år på rad og de siste tre år med negativ realvekst.

Det burde bekymre flere enn pensjonistene at regjering og storting ikke følger opp sine egne vedtak, ikke minst Aftenposten som ellers argumenterer for at pensjonsreformen skal gjennomføres fullt ut. En annen sak er at vi ønsker en regulering på linje med de yrkesaktive på godt og ondt.

Hans Erik Pettersen, leder av Pensjonsutvalget i Landslaget for offentlige pensjonister (LOP)


Åndsverkloven – et effektivt verktøy for kunstnerne

La det være helt klart: Det er kunstnerne som eier rettighetene og bestemmer hvordan det de lager skal brukes. Forslaget til ny åndsverklov styrker på flere punkter kunstnernes stilling. Jeg er derfor uenig med Synne Skouen når hun hevder det motsatte i avisen søndag 14. mai.

Lovforslaget styrker skapende og utøvende kunstneres posisjon, blant annet med forbud mot strømming av ulovlig innhold, en ufravikelig rett til rimelig vederlag og med styrking av håndhevingsreglene.

Den teknologiske utviklingen skaper utfordringer, men også muligheter. Samtidig som Regjeringen vil sørge for en fortsatt sterk satsing på kulturbudsjettet, vil vi bidra til at den kunsten som i større grad kan bære seg selv, kan få gjøre nettopp det. Det er ikke et enten-eller, men et både-og.

Et lovfestet krav til rimelig vederlag er viktig for å sikre inntekter på nye plattformer. Dette dreier seg også om forhandlinger som må løses mellom opphavsorganisasjonene og deres avtaleparter. Dersom det er som Skouen skriver, at strømming av en konsert på aftenposten.no ikke gir TONO-vederlag, er dette noe TONO må svare på. For loven er klar: slik fremføring er underlagt kunstnerens enerett.
Gjengivelsen av «klasseromsbestemmelsen» bygger på en rekke misforståelser. Den er en videreføring av gjeldende rett, og at den omfatter kopiering, er feil. Slik bruk skal klareres.

Den nye åndsverkloven er et balansert, teknologinøytralt, effektivt verktøy ment for å løse komplekse, digitale problemstillinger. Og den er utformet for nettopp å ivareta og sikre grunnlaget for skapende virksomhet. Men lovverk løser ikke kulturlivets utfordringer alene. Regjeringen vil legge til rette for gode rammevilkår. Men det er bransjen og kunstnerne som må utvikle bærekraftige inntektsmodeller i et marked som endrer seg svært raskt.

Bård Folke Fredriksen (H), statssekretær i Kulturdepartementet


Opp av skyttergraven

I et innlegg i Aftenposten gir barnehageeier Jørgen Kjørven uttrykk for at han føler seg angrepet av politikere som vil velferdsprofitørene til livs. Det er synd at Kjørven opplever det slik, for etter det jeg kan forstå, så er han ingen profitør.

Gjennom store offentlige investeringer og egeninnsats fra private barnehageeiere lyktes den rødgrønne regjeringen med å sikre full barnehagedekning. Barnehageloven skulle dessuten sikre at skattebetalernes penger kom barna i barnehagen til gode – og at private barnehager kunne ha «et rimelig årsregnskap», for ikke å tape egeninvesterte midler.

Siden den gang har barnehagesektoren vært i stor endring. Oppkjøp og salg av barnehager er blitt big-business, og medieoppslag viser at noen barnehageeiere bygger seg opp store private formuer. Det er grunn til å spørre seg om barnehageloven godt nok sikrer at offentlige tilskudd blir brukt til det de skal. SV er åpen for å diskutere ulike løsninger. Men da må vi komme opp av skyttergravene og tørre å diskutere de utfordringene barnehagesektoren nå står overfor.

Audun Lysbakken, leder av Sosialistisk Venstreparti


Valg uten legitimitet

Bryr noen seg om iraneres menneskerettigheter? Det iranske styringssystemet er som en ond sirkel omkring en befolkning uten reelle politiske rettigheter. Valgkandidatene er kun regimets utvalgte representanter.

Parlamentet i Iran har to hovedgrupper: Først islamistene og de lærde fra Ghom som tok makten i Iran med Khomeini i 1979. Disse er imot demokrati, for ifølge sharia bestemmer den øverste lederen, og vanlige borgere skal ikke ha rett til å uttrykke sin mening gjennom valg. Khomeini var den lederen som innførte politisk islam som styresett. Khomeini mente at kvinner ifølge islam ikke har stemmerett, men for å få flere stemmer, ga han likevel kvinner lov til å stemme i det første valget.

Den andre gruppen, Republikanerne, er i stor grad landets teknokrater og reformister. De er sentrale i landets økonomi, er imot sanksjoner og mer villige til å forhandle med Vesten.

Blant stemmegiverne vil 6–9 millioner alltid støtte regimet. En annen gruppe må gå til urnene fordi det gir dem rett til skole, universitet eller jobb.

En tredje gruppe er de politiske og opposisjonelle som ønsker endring i systemet, men disse er ikke systematisk organisert. Mange religiøse eller etniske minoriteter er i denne gruppen. De får ikke stille med egne kandidater. De føler de må velge mellom pest eller kolera, og de kan i liten grad påvirke systemet. Likevel ser de forskjeller mellom kandidatene og ønsker å bidra til det som gir mest fremtidshåp.

Gruppe fire er de som er sterkt politisk engasjert, men som ikke kan vise seg offentlig i Iran. Ofte boikotter disse valget. Dilemmaet er om en boikott bare fører til at de reformvennlige får enda mindre innflytelse.

Demokrati er ikke en selvfølge i mange østlige land. Det tar tid å avlære diktatur og formynderi. Det iranske valg fremstår nok en gang som symbolet på en antikultur mot menneskeverd og trosfrihet. Det har ingen legitimitet hverken med tanke på det iranske folk eller basale menneskerettigheter.

Anita Farzaneh, Secular Forum

  • Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter

Les mer om

  1. Kort sagt
  2. Barnehagedekning
  3. Kulturdepartementet
  4. Tono
  5. Pensjonsreformen
  6. Iran

Kort sagt

  1. DEBATT
    Publisert:

    Kort sagt, tirsdag 2. mars

  2. DEBATT
    Publisert:

    Kort sagt, lørdag 27. februar

  3. DEBATT
    Publisert:

    Kort sagt, fredag 26. februar

  4. DEBATT
    Publisert:

    Kort sagt, onsdag 24. februar

  5. DEBATT
    Publisert:

    Kort sagt, torsdag 25. februar

  6. DEBATT
    Publisert:

    Kort sagt, tirsdag 23. februar