Debatt

En åpning av Akerselva i sin fulle lengde er fullt mulig | Didrik Hvoslef-Eide

  • Didrik Hvoslef-Eide, arkitekt MNAL

Den nystiftede Akerselva Trebåtforening søker å gjenskape de gamle kvalitetene ved Akerselva, skriver innleggsforfatteren. Bildet er fra Vaterland, hvor det lå småbåter tett i tett frem til begynnelsen av 1960-tallet. Foto: Frank Thomassen / Oslo museum

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

I sin utmerkede artikkelserie «Oslo før» tar byvandrer og historieformidler Leif Gjerland for seg noen av Oslo «forliste» kvaliteter.

Den 26. april handler det om Akerselva, skjult i en 500 meter lang tunnel under Gamle Oslo og sporområdet til Oslo S, før den et kort stykke i utløpet vises ny omsorg i Bjørvika.

Et lite stykke byhistorie

Den nystiftede Akerselva Trebåtforening søker å gjenskape de gamle kvalitetene, forankret i østkantens historiske fascinasjon for motorsnekker, slik man i Oslo vest, ifølge konvensjonene, dyrket seilsporten.

Didrik Hvoslef-Eide. Foto: Wasim Riaz

Men det er også en annen historie. Da kong Haakon, som den høye beskytter av Kongelig Norsk Seilforening, skulle gi sin sønn Olav seileundervisning, ble han satt på kurs i Revierhavnens Baatforening, der Havnelageret ligger i dag.

Det var motivert i ønsket om å gi Olav bredere sosial erfaring, men også et fremstøt for å svekke oppfatningen om at seiling var for de privilegerte. Ett viktig unntak fra denne myten var nettopp Revierhavnens Baatforening, som i dag ligger på Hovedøya. Vinden som drivkraft var ikke bare gratis, men full av terapi også for slitne kroppsarbeidere.

Bjørvika og «Ælva» er med andre ord et historisk sted av stor betydning for vår identitet, både sosialt og kulturelt. Akerselva Trebåtforening ønsker båtlivet tilbake, helt opp til Grünerløkka.

Hvordan skal dagens Bjørvika evalueres?

Bjørvika er nå nær fullført. Bydelen har skapt både begeistring og kritikk, omtrent delt på midten. Det er vel slik vi oppfatter et velfungerende demokrati. Men byutvikling er ikke på valg, vi velger en by for mange generasjoner fremover, og folk delt på midten er ikke bra.

Hvordan skal så Bjørvika evalueres? Én måte er å se på arkitekturverdiene for hvert enkelt bygg.

For et par generasjoner siden var arkitektene stort sett samlet om hva som var god og dårlig bygningskunst. Under konkurransene i Bjørvika har det vært faglig krangel om hvert eneste objekt, med unntak av Operaen. Vokabularet har variert fra «genialt» til «katastrofe». Bare ettertiden vil vise hvem som fikk «rett».

Barcode, selve hovedstammen i Bjørvika, ble det mest kontroversielle. Den unndrar seg også tradisjonell arkitekturkritikk, fordi hvert enkelt bygg skiller seg ut i alle varianter av samlebegrepet «modernisme». Den må sees samlet, og er det god byutvikling?

I en nylig doktordisputas om «storskala-arkitektur» ved Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo (omtalt i Arkitektnytt 1/2017 under ingressen «For mykje synsing i høgdedebatten»), trekkes Barcode frem som bedre enn en kvartalsstruktur. Det kan sikkert «disputeres» på det stikk motsatte.

Doktoranden mener også at det er for mye «synsing» i byutvikling. Vi ser ikke bort fra at blant de 36.000 osloborgerne som via nettet gikk imot å «mure» Gamle Oslo inne fra sjøsiden, utsikten og solen, var en høy prosent bare «synsere». Men i vårt demokrati, hvor alle skal være med, gis det også plass for synserne, langt inn i «akademia».

Et historisk feilgrep

Bystyret vedtok i 1960 å legge Akerselva i tunnel under Gamle Oslo og sporområdet på Oslo Øst. Tunnelen kan nå belyses, men frister naturlig nok ikke båtfolket. Man kan jo også spørre seg hvilket politisk gjennomslag man ville fått ved å legge Seinen eller Themsen i tunnel under sentrum av Paris eller London.

Begrunnelsen for å bygge Barcode var blant annet at den bare skyggela sporområdet til Jernbaneverket. Men dette verdifulle sporområdet vil før eller senere bli senket for å gi plass for videre byutvikling, slik vi ser i andre europeiske og amerikanske storbyer. Det betyr at Gamle Oslo igjen kan føres ned til Bjørvika på gatenivå, i håp om en åpen arkitektkonkurranse med en ny generasjon fagdommere.

Oslo S kan da knyttes direkte til den nåværende Bussterminalen, og Akerselva kan gjenåpnes i sin fulle lengde over et nytt spor- og stasjonsområde på nivå med dagens jernbane under Studenterlunden.

Både NSB og Jernbaneverket har i en tidligere utredningsfase uttalt at dette er fullt mulig, men så kostbart at det «aldri» vil kunne realiseres. Det vil gå på bekostning av andre, viktigere prosjekter, blant annet Nordlandsbanen.

Da minner vi om Statens vegvesens uvilje mot å senke motorveien under Bjørvika. Det ville gå ut over alle andre viktige veiprosjekter på landsbasis og være uten gevinst rent trafikkmessig. Stortinget skar igjennom og bevilget pengene. Tilsvarende vil ifølge «kvalifisert gjetning» før eller senere også skje med sporområdet på Oslo S.

Hva da med Barcode? Nei, vi er nok ikke ferdig med Bjørvika.


Få med deg debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.

Les mer om

  1. Bjørvika
  2. Byutvikling
  3. Oslo
  4. Oslo før