Debatt

Til kamp for rypene våre | Tor Punsvik

  • Tor Punsvik, forfatter, viltbiolog og viltforvalter hos Fylkesmannen i Aust- og Vest-Agder.
Fredning av ryper ikke et mål, men en forvaltning som belønner de seriøse aktørene og øker sjansene til at kommende generasjoner også kan gå på rypejakt, skriver Tor Punsvik.

Norske bestander av li – og fjellryper har falt dramatisk de siste par tiår, og har ført disse nøkkelartene i fjelløkologien inn på rødlisten over truede og sårbare arter.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Det har ikke fått forvaltningsmessige konsekvenser og trolig bryter dagens offentlige rypeforvaltning med rettslige forutsetninger gitt av miljømyndighetene etter Naturmangfoldloven.

Fredning er ikke et mål, men en forvaltning som belønner de seriøse aktørene og øker sjansene til at kommende generasjoner også kan jakte rype!

Her finner du SSB jaktstatistikk på rype siste par tiår

Hvorfor engasjere seg?

I november 2015 førte Artsdatabanken både li – og fjellrype på den norske rødlisten over truede og sårbare arter, som Nær truet. Dette skjedde etter registreringer ute i fjellet og den nedenstående jaktstatistikken for Norge under.
For Norge er begge rypeartene også ansvarsarter vi har et internasjonalt ansvar for å bevare, siden vi har en stor del av de europeiske bestandene.

Bryter norsk rypeforvaltning med Naturmangfoldloven?

Naturmangfoldloven kom i 2009, og setter strenge krav til hvordan arters bestandsforhold skal være for at disse skal være høstbare, jf. § 16, som blant annet sier:
Høsting kan bare tillates når best tilgjengelig dokumentasjon tilsier at arten produserer et høstingsverdig overskudd. Ved avgjørelsen om å tillate høsting og om fremgangsmåten ved høsting skal det videre legges vekt på artens funksjon i økosystemet og den virkning høstingen kan ha på det biologiske mangfold for øvrig.

Det skal også legges vekt på artens betydning for næring eller rekreasjon, høstingstradisjon i vedkommende område og på skade som arten gjør.

Det er mange faktorer som påvirker rypebestandene, blant disse også jakt. Samme lovens § 8 om «Føre var»-hensyn tilsier at tvil skal komme naturen til gode. I praksis overlater viltmyndighetene all regulering av jakttrykket på ryper til rettighetshaverne, innenfor jakttidsrammer de heller ikke vil flytte på.

Rypenes økologiske og samfunnsmessige betydning

Liryper og fjellryper er høyt skattede som opplevelses- og høstingsressurser i befolkningen. Rypejakt har en helt spesiell plass hos småviltjegere i Norge, og rypejegerne er både mange og svært ressurssterke. Lirypa som trykker for stående fuglehund er særlig attraktiv. Grunneierne har store inntekter fra utleie av rypejakt, både «hvit» og «svart». I dag jaktes det hardt i det meste av rypas produksjonsområder. Rypene er også nøkkelarter i fjelløkologien, med stor betydning for andre arter.

Manglende organisering av rettighetshavere og virkemidler?

Når de unge rypene skal spre seg og etablere seg, så skjer dette ofte langt fra der de ble født. Det betyr at god forvaltning av ryper må skje over store områder om den skal være virksom. Men det meste av privat grunn i Norge er delt på mindre eiendommer, og det betinger et samarbeid rettighetshavere imellom som ofte er fraværende. Heldigvis finnes noen få, hederlige unntak, som i Dalsbygda i øvre del av Østerdalen, der en har lang tradisjon for godt samarbeid og høy kvalitet på rypeforvaltningen.

Hvordan sikre rypas leveområder i arealforvaltningen

På 1980 tallet hadde vi kommunale viltkart hvor gode rypebiotoper var angitt, og som vi hos fylkesmennene og viltansvarlige i kommunene brukte i arealplansaker. Slik dokumentasjon foreligger dessverre ikke i dag i naturbasen til Miljødirektoratet. Midt på 1980-tallet bidro jeg og mine kolleger bl.a. til at høy verdisetting av et rypeområde i Åseral unngikk vannkraftregulering av området.

Sjøl om store og viktige leveområder for ryper i dag teppebombes av hyttebaronene med lokal næringsmessig velsignelse, har rypa ingen til å kjempe for sine sårbare leveområder.

Hvorfor?

Det er forståelig, om ikke langsiktig forsvarlig, at Norges Jeger- og Fiskerforbund kjemper for «sine» medlemmers adgang til mest mulig billig rypejakt. For rettighetshaverne representerer dagens regime at deres utleie av rypejakt fortsetter å skape store inntekter. En kan imidlertid undres over hvorfor de sentrale viltmyndighetene viser så lite engasjement og ansvar? Forhåpentligvis skyldes det ikke at langt de fleste av oss som forvalter viltet i offentlig regi er jegere. Men kan det være at det er de store energi- og ressurskrevende konfliktene de har med bl.a. rovvilt som gjør at de ikke engasjerer seg i nok en konflikt, som ny og fremtidsrettet rypeforvaltning nok ville representere.

Miljøorganisasjonene viser også lite engasjement i den truede rypa som vi har internasjonalt ansvar for.

Offentlige virkemidler som fremmer en bedre forvaltning av ryper finnes om viljen i dag er liten. Jeg har erfart hvordan seriøs forvaltning av hjortevilt er blitt belønnet gjennom de siste tre tiår.

Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.

Les også

  1. Rypejakten i gang - bedre utsikter for jegerne i Sør-Norge

  2. Det er ikke jegernes skyld at rypa snart havner på rødliste

  3. Rødlisting av rype: Jegere blir gjerne med på nasjonal vernedugnad

Les mer om

  1. Fredning
  2. Jakt