Debatt

Hun kom til Norge som femåring... | Kristine Grav Hardeberg

  • Kristine Grav Hardeberg

NTB Scanpix

Hun hadde aldri plukket hvitveis eller hestehov. Ante ikke hvem Kaptein Sabeltann eller Fantorangen var, og hun hadde aldri hørt om blånisser.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Hun kom til Norge som femåring, sammen med foreldre og søsken. Norge var for henne det andre fremmede landet hun flyttet til, og det var det landet hvor hun skulle komme til å tilbringe størstedelen av barndommen.

Så begynte hun i første klasse

Hun hadde ryggsekken full av andre referanser enn barna rundt henne, de som alltid hadde bodd der. Hun hadde aldri plukket hvitveis eller hestehov. Ante ikke hvem Kaptein Sabeltann eller Fantorangen var, og hun hadde aldri hørt om blånisser.

Noen måneder etter at hun kom til landet, begynte hun i første klasse på en skole hvor mange nasjonaliteter og etnisiteter var representert, noe foreldrene var glade for. Språket hennes var litt pussig den første tiden, men det varte ikke lenge før hun snakket norsk like godt som noen.

Aldri «skikkelig norske»

Familien ble boende. De fikk flere barn, flere enn det norske gjennomsnittet, og etter som tiden gikk tenkte jenta over at de tydeligvis aldri ble «skikkelig norske».

Hjemme hos henne spiste de annerledes mat – med krydder som luktet annerledes. De så på utenlandske TV-programmer og filmer hvor det ikke nødvendigvis ble snakket norsk. Og, selv om hun også lærte norske sanger og eventyr, var hjemmet ofte preget av musikk og fortellinger hvor toner og ord var på andre språk.

De hadde besøk av folk som ikke snakket norsk, eller som snakket bare litt, slik at samtalene ved bordet svingte innom både to og tre språk.

Fint lite å si hvor foreldrene var født

Av og til skammet hun seg over annerledesheten, slik barn gjerne gjør i en viss alder, men som regel tenkte hun ikke over det. Det var en del av henne. Det var naturlig.

Hun fikk mange venner, både blant nordmenn og blant dem med annen bakgrunn, og for henne hadde det fint lite å si hvor de eller foreldrene var født, for de gikk jo på samme skole, gjorde de samme leksene, lekte de samme lekene.

Norges fremtid

I dag er hun student ved et av landets store universiteter. Hun er en ung kvinne som er glad og stolt over å være norsk statsborger, takknemlig for de mulighetene det gir henne, men samtidig en verdensborger - med hjertet i flere land og med et nyansert og åpent syn på mennesker og kulturer.

For henne er det flerkulturelle Norge en selvfølge. Hennes norske venner har familiebakgrunn fra hele verden, men felles for dem alle er at de er de unge som utgjør Norges fremtid.

Landet hun ble født i, var Frankrike. Landet hun kom fra som femåring, var USA.

Foreldrene er begge hjemvendte, såkalte etniske nordmenn.

Hun er min datter.

  • Få med deg debattene hos Aftenposten meninger
    Facebook og Twitter



  • Også kong Harald har en flernasjonal familiebakgrunn. Nylig holdt han denne talen - om Norge og nordmenn - som fikk stor oppmerksomhet:

Les også:

Les mer om

  1. Integrering
  2. Oppvekst
  3. Barn og unge

Relevante artikler

  1. KRONIKK

    Når ble Norge født?

  2. SID

    Konkurranse for ungdom: Hva vil det si å være norsk i 2016?

  3. SID

    «Du er jo ikke norsk, du er som oss – en innvandrer» sa 3.-klassingene på Grønland

  4. A-MAGASINET

    I 30 år er Sabeltann-showet blitt spilt på natten. Nå stiller engstelige foreldre spørsmål.

  5. NORGE

    Kongeparets 80-års jubileum: - Jeg tenkte alltid at de som var 80, var utgamle, men jeg føler meg ikke utgammel selv.

  6. DEBATT

    «Er det sant at ingen foreldre liker meg, og at de nekter barna sine å være sammen med meg?»