Debatt

Oslo-skolen består ikke lakmustesten i sosial utjevning | Marianne Nordli Hansen og Jørn Ljunggren

  • Marianne Nordli Hansen, professor, og Jørn Ljunggren, postdoktor, begge ved Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi, Universitetet i Oslo

Dersom historien om Oslo-skolens fortreffelighet skal opprettholdes, så innebærer det å se bort fra elevene på yrkesfag, skriver innleggsforfatterne. Foto: Thomas Brun / NTB scanpix

Det er umulig å forholde seg til den kunnskapen som finnes og samtidig hevde Oslo-skolens fortreffelighet i å utjevne sosiale forskjeller.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

I august hevdet utdanningsminister Torbjørn Røe Isaksen i NRKs «Dagsnytt 18» nok en gang at Oslo-skolen har vært god til å utjevne sosiale forskjeller.

Oslo-skolen har vært den fremste representanten for det man kan kalle markedsskolen i Norge.

Denne skolemodellen vektlegger testing og kartlegging, og den fremmer konkurranse, både mellom elever og mellom skoler.

Foreldrenes ansvar, valgfrihet og rettigheter betones sterkt.

Les også

Sprekker i utstillingsvinduet Oslo | Andreas Slettholm

Består ikke lakmustest

Selv om Oslo-skolen har lagt stor vekt på testing og nasjonale prøver, så er det ikke resultatet på disse som avgjør elevenes muligheter til videre utdanning og arbeid.

Det gjør derimot karakterer.

Siden forskningen utallige ganger har vist at elevenes karakterer henger tett sammen med foreldrenes ressurser, så finnes det en enkel måte å vurdere påstanden om at Oslo-skolen virker mer sosialt utjevnende enn skoler andre steder:

For det første skal prestasjonene til elever fra lavt utdannede foreldre være bedre i Oslo enn andre steder.

For det andre skal forskjellen mellom elever med høyt og lavt utdannede foreldre være mindre enn andre steder, og for det tredje så skulle Oslo-skolen over tid gjøre det stadig bedre sammenlignet med andre.

Når man ser på utviklingen av karakterforskjeller mellom barn av høyt og lavt utdannede foreldre over tid, viser det seg at ikke noe av dette stemmer.

Oslo-skolen består altså ikke denne svært elementære lakmustesten i sosial utjevning.

Marianne Nordli Hansen og Jørn Ljunggren. Foto: UiO

Med dette som resultat er det heller ingen trøst å finne i de nasjonale prøvene.

At Oslo gjør det svært mye bedre enn landsgjennomsnittet på nasjonale prøver i femte klasse, men dårligere på avgangskarakterer i tiende, må enten bety at Oslo-elevene blir svakere i løpet av skolegangen eller at de nasjonale prøvene rett og slett ikke er til å stole på.

Fullføringstallene dårligere i Oslo

Påstandene om Oslo-skolens fortreffeligheter fortsetter.

Nylig kom ferske tall for fullføring av videregående skole. De viste at 75,6 prosent av elevene som begynte på videregående skole i Oslo i 2011 fullførte i løpet av fem år, mens det samme var tilfellet for 73 prosent av elevene på landsbasis.

Dette brukes som bevis på Oslo-skolens gode evne til å løfte elevene.

Når Oslo samlet sett kommer såpass høyt, så skyldes dette at en høyere andel i Oslo enn i resten av landet velger studieforberedende, hvor gjennomføringen er høyere enn på yrkesfag.

Ser man på studiespesialisering og yrkesfag separat, er fullføringstallene dårligere i Oslo enn landsgjennomsnittet på hele 10 av 12 utdanningsprogrammer, herunder også studiespesialisering, selv om gjennomføringen her var 83,8 prosent.

At utdanningsministeren har tatt til orde for å styrke yrkesfagene er prisverdig, men på bygg- og anleggsfag i Oslo er gjennomføringen i Oslo på 38 (!) prosent.

Dersom historien om Oslo-skolens fortreffelighet og om gjennomføring skal opprettholdes, så innebærer det altså å se bort fra elevene på nettopp yrkesfag.

Betydelige skiller

I den nylig utgitte boken Oslo – ulikhetenes by demonstreres det med all tydelighet at Oslo har omfattende utfordringer knyttet til sosial ulikhet.

For eksempel er det slik at barn fra familier med lite ressurser sjelden deler nabolag eller klassekamerater med barn som kommer fra velstående hjem. En segregering som i senere år også er tydelig påvirket av innvandring.

På alle skolenivåer er det betydelige skiller mellom øst og vest i Oslo når det gjelder foreldrenes ressurser og elevenes skoleresultater.

I stedet for å utforme tiltak for å løse slike utfordringer, har sentrale politikere, som Torbjørn Røe Isaksen, utviklet en retorikk som fremmer en myte om «Oslo-skolens» eller «markedsskolens» fortreffelighet i å redusere sosiale forskjeller.

Ministeren står selvsagt fritt til å innføre sine egne tiltak, men han kan ikke velge sine egne fakta.


På Twitter: @JOrnLJ

Få med deg debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.

Les mer om

  1. Skole og utdanning

Relevante artikler

  1. DEBATT

    Avgangskarakterer er viktige for sosial utjevning | Marianne Nordli Hansen og Jørn Ljunggren

  2. DEBATT

    Osloskolen og resultatene

  3. DEBATT

    Tilgi meg ikke, Søgnen. Jeg vet at Oslo-skolen ikke er god nok.

  4. DEBATT

    Kritikken av Oslo-skolen – lyden fra et akademisk ekkokammer

  5. DEBATT

    Oslo-skolen greier å løfte både de svake og sterke elevene | Haakon Riekeles og Mats Kirkebirkeland

  6. DEBATT

    Det er grunn til bekymring om Oslo-skolens resultatfokus