Debatt

Tetzschner glemmer de prinsipielle argumentene | Petter Wille

  • Petter Wille
    Direktør, Norges Nasjonale Institusjon for menneskerettigheter
Barnekomiteens generelle uttalelser tillegges allerede «betydelig vekt» av norske domstoler. At uttalelsene tillegges betydelig vekt innebærer at de ikke er ubetinget avgjørende, skriver artikkelforfatteren. Her fra FNs hovedbygning i New York.

Å gi enkeltpersoner klagerett til FNs barnekomite skaper ikke nye forpliktelser.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

I Aftenposten på onsdag forsvarer Michael Tetzschner at Regjeringen ikke ønsker å tilslutte seg individklageordningen etter barnekonvensjonen.

Han mener dette er en «dårlig idé og helt unaturlig». Det må han gjerne mene, men da bør argumentasjonen hans bygge på riktige premisser.

Skaper ikke nye forpliktelser

Det er ikke riktig at man gjennom tilslutning til individklageordningen åpner for at en «FN komite (…) vil være hevet over norsk Høyesterett». Norge er allerede underlagt barnekonvensjonen.

  • Her kan du lese hele medingen fra Regjeringen
Petter Wille

Ved menneskerettsloven har Stortinget bestemt at barnekonvensjonen ved motstrid går foran annen lovgivning.

Å gi enkeltpersoner klagerett skaper ikke nye forpliktelser. Det innebærer at komiteen i enkeltsaker kan kommentere hvorvidt Norge overholder sine eksisterende forpliktelser.

Kommentarene vil ikke være rettslig bindende. Den endelige avgjørelsesmyndigheten vil fortsatt ligge på nasjonalt nivå.

Åpner for sunn dialog

Barnekomiteens generelle uttalelser tillegges allerede «betydelig vekt» av norske domstoler. Det samme gjør uttalelser i enkeltsaker fra andre FN-komiteer hvor vi alt er tilsluttet individklageordningen.

Jo flere stater som tilslutter seg, jo mer øker det internasjonale presset overfor statene som står utenfor.

Barnekomiteens syn i enkeltsaker som eventuelt går mot Norge vil ha samme status. At uttalelsene tillegges betydelig vekt innebærer at de ikke er ubetinget avgjørende.

Les også

Regjeringen vil ikke gi norske barn rett til å klage til FN

Spørsmålet om oppfølging er gjenstand for kritisk overveielse nasjonalt. Dersom organenes tolking ikke er godt nok begrunnet, må norske domstoler foreta en selvstendig tolking av konvensjonstekstene.

Dette åpner for en sunn dialog om rettighetenes nærmere innhold.

Bidrar til helhetlig rettighetstenkning

Slik dialog har demokratisk egenverdi og bidrar til en helhetlig rettighetstenkning. En tilslutning til individklageordningen vil ikke medføre at den endelige avgjørelsesmyndigheten flyttes fra nasjonale domstoler til internasjonale komiteer, slik Tetzschner legger til grunn.

Tetzschner viser til at vi allerede har et godt utbygd system for å ivareta menneskerettighetene, noe han har helt rett i.

Dette illustreres blant annet av at det så langt kun er fem saker som har gått imot Norge under andre konvensjoner hvor Norge er tilsluttet individklageordning.

Les også

Solhjell om at norske barn nektes klagerett til FN: Dette er blitt en pinlig sak for norsk politikk

Disse sakene har til gjengjeld bidratt positivt til den nasjonale utviklingen av menneskerettighetene etter selvstendige overveielser av lovgiver og nasjonale domstoler.

Glemmer prinsippielle argumenter

Viktigst, Tetzschner glemmer de prinsipielle argumentene som taler for tilslutning.

Det har lenge vært en utenrikspolitisk målsetting å bidra til styrking av menneskerettighetene, særlig innenfor FN-systemet.

Regjeringen ønsker å arbeide for å styrke FNs kapasitet til å bistå medlemsstatene i gjennomføringen av deres menneskerettighetsforpliktelser, blant annet gjennom nettopp styrking av FN-komiteene.

Tetzschner uttaler at barnekomiteen «ikke fyller de juridiske minstemålene som må kunne kreves» og at «de ikke følger noen anerkjent juridisk metode».

Gir større legitimitet

Vi ønsker velkommen en nærmere debatt om sammensetningen og metodikken til de ulike komiteene. Men å stå på utsiden å peke på at kvaliteten på komiteens arbeid er for dårlig, er et lite konstruktivt bidrag til et styrket menneskerettsvern internasjonalt.

Norge har og bør ha kapasitet til å bidra konstruktivt til at den internasjonale håndhevingen styrkes

Hvis Norge mener at det er behov for å reformere komiteenes arbeid, vil en tilslutning til klageordningene gi Norge større legitimitet i å drive positiv påvirkning.

Utenrikspolitisk målsetting

Jo flere stater som tilslutter seg, jo mer øker det internasjonale presset overfor statene som står utenfor.

Dette er særlig viktig overfor de statene som mangler effektive gjennomføringsmekanismer på nasjonalt nivå.

Norge har og bør ha kapasitet til å bidra konstruktivt til at den internasjonale håndhevingen styrkes – i samsvar med det som har vært en konsistent utenrikspolitisk målsetting.


Interesert i å lese mer? Her er noen saker:

Les også

  1. Hvorfor Nasjonal institusjon for menneskerettigheter?

  2. Advokatforeningen: – Norge burde vært et forbilde ved å ta et absolutt standpunkt mot fengsling av barn. I stedet fremstår vi mer som en versting.


Les mer om

  1. Høyesterett
  2. Menneskerettigheter
  3. FN