Norske medier må lære av amerikanerne

CNN utarbeidet nye retningslinjer etter å ha rapportert feil i en sak om masseskyting. Norske medier har noe å lære, skriver innleggsforfatterne.

Alle mediehus vil før eller siden gjøre feil. Publikums tillit påvirkes først og fremst av måten feil håndteres på i etterkant.

Dette er et debattinnlegg. Eventuelle meninger i teksten står for skribentens regning. Hvis du ønsker å delta i debatten, kan du lese hvordan her.

Innleggsforfatterne er masterstudenter i undersøkende journalistikk ved Sujo (UiB) og studentpraktikanter ved Nordic Press Center i D.C.

Flere norske mediehus avpubliserte på mystisk vis en artikkel i forbindelse med masseskytingen utenfor London pub. Ingen vil være åpne om hvilken sak det gjelder. Det skader publikums tillit til pressen.

I 2011 meldte den amerikanske radiokanalen NPR at kongresskvinnen Gabby Giffords var skutt og drept i en masseskyting utenfor et kjøpesenter i USA. CNN, Fox News og The New York Times var blant mediene som siterte NPR om hendelsen som rystet mange amerikanere.

Problemet var bare at saken ikke stemte. Kongresskvinnen var skadet, men ikke drept.

Da mediene oppdaget feilen, ble saken umiddelbart trukket. Hendelsen avstedkom en grundig gjennomgang av hva som hadde gått feil, og hva man kunne lære av dette.

I sommer hevdet en kvinne at hun var blitt skutt i forbindelse med masseskytingen utenfor London pub. Kvinnen var på det tidspunktet nestleder i organisasjonen Salam. For omtrent en måned siden ble artiklene avpublisert fordi mediene ikke kunne verifisere historien.

Ingen av mediehusene har så langt vært åpne om hvilken sak som ble avpublisert. Nå har politiet siktet kvinnen for falsk forklaring.

Hva har man lært av dette? Og hvordan gjenreises tilliten fra publikum?

Hensynet til kvinnen veier tilsynelatende tyngre enn offentlighetens behov for informasjon – og publikums tillit til mediene

Alle mediehus gjør feil

Dagen etter at NPR feilaktig meldte at kongresskvinnen var drept, skrev de et utfyllende innlegg om hvordan de kunne rapportere så feil. Opplysningen om drapet ble bekreftet av to myndighetspersoner, men var likevel feil. NPR konkluderte med at de burde sjekket opplysningene bedre.

CNN beklaget også saken. De rapporterte ikke bare om den drepte kongresskvinnen, men publiserte også feil bilde av gjerningspersonen. Dagen etter trykket de en korreksjon.

I 2012 ble 26 personer skutt og drept i en masseskyting ved barneskolen i Sandy Hook i Connecticut. På bakgrunn av opplysninger gitt av politiet meldte flere mediehus, deriblant CNN, at gjerningspersonen var Ryan Lanza. Få timer senere korrigerte de opplysningen. Det var nemlig lillebroren Adam Lanza som sto bak skytingen. Han hadde brorens førerkort i lommen, en bevisst handling for å villede politiet.

CNN utarbeidet nye retningslinjer

Tidligere visepresident i CNN Richard T. Griffiths var involvert i begge disse sakene. Han hadde ansvar for å informere publikum om hva som gikk galt, og hvorfor de rapporterte feil.

Da vi i Nordic Press Center snakket med ham tidligere denne måneden, sammenlignet han journalistikk med matematikk. Dersom en ligning gir feil svar, kan man likevel få poeng dersom utregningen er korrekt.

Alle mediehus vil før eller siden gjøre feil. Publikums tillit påvirkes først og fremst av måten feil håndteres på i etterkant. Mediene må være åpne overfor sitt publikum om hvor i utregningen det gikk galt, og hva de gjør for å unngå at det skjer igjen.

Internt utarbeidet Griffiths nye rutiner, blant annet en test for bedre å verifisere opplysninger gitt av kilder:

1) Har kilden gitt riktige opplysninger tidligere?

2) Kan kilden henvise til vitner eller dokumenter som kan bekrefte opplysningene?

3) Hva er kildens motiv?

I tillegg bør mediehuset stille seg følgende spørsmål: Hvor høy er risikoen for å skade nyhetsorganisasjonens omdømme dersom opplysningene ikke stemmer?

Griffiths fasit er at CNN burde ha tatt kontakt med kongresskvinnens kontor for å kontrollere opplysningene. Da hadde de trolig fått vite at hun ikke var drept.

Aftenposten skrev i artikkelen som er trukket, at «vennen er (...) fremdeles innlagt på sykehus». Ble dette sjekket med sykehuset? Eller vennens pårørende? Andre kilder? Det ser ikke slik ut.

Opptrer i samlet flokk

Hadde ett av mediehusene som avpubliserte skytesaken, brutt tausheten, hadde de andre vært nødt til å følge etter. Men nå opptrer alle i flokk. Ingen vil dele hvilken sak det gjelder, hva som gikk galt, eller hvilke grep som gjøres for å hindre fremtidige feil. Hensynet til kvinnen veier tilsynelatende tyngre enn offentlighetens behov for informasjon – og publikums tillit til mediene.

Til og med M24, mediebransjens egen nettavis, valgte å anonymisere kvinnen i et debattinnlegg vi skrev tidligere i høst fordi « ... det til syvende og sist er pressens feil at saken kom på trykk».

Da saken ble debattert i Dagsnytt 18 i oktober, fikk debattdeltagerne beskjed om ikke å nevne navn på hverken vedkommende eller organisasjonen hun da var del av.

Det blir selvsagt bare spekulasjoner om hvordan amerikanske mediehus som CNN og NPR hadde håndtert denne saken. Men åpenheten om hva som skjedde og behandlingen i ettertid av Giffords-saken og Sandy Hook-skytingen, gir grunn til å tro at de hadde ryddet opp på en bedre måte. Man innrømmet, forklarte og forbedret. Slik bør det gjøres.

Her har norsk presse noe å lære.