Kan man være journalist og influencer samtidig?
Respekten for integriteten er altfor svak i norsk presse.
Influencer-bransjen har nettopp feiret seg selv med priser i en rekke kategorier: mote, helse, skjønnhet og også «sterke meninger». Det alle de nominerte har til felles, er at deres person, profilering og aktivitet i sosiale medier og andre kanaler genererer oppmerksomhet og markedsverdi.
Influencere tjener penger på å påvirke andre mennesker, og pengene kommer i form av sponsing, reklame og ulike former for betalte oppdrag.
Blant de nominerte er journalist i Aftenposten, Ingeborg Senneset. Sikkert fordi hun er en velformulert og flink skribent som har spesialisert seg på visse helseproblemer. Hun er en meningssterk stemme i kampen mot skjønnhetsindustrien, alternativ medisin og enkle løsninger på komplekse psykiske utfordringer.
Senneset er en drivende dyktig journalist, men i tillegg er hun altså influencer. En påvirker. En som er avhengig av jevn eksponering for å være attraktiv som for eksempel foredragsholder og debattant. Hun har betalte oppdrag utenfor Aftenposten, men innenfor samme tematikk som hun skriver kommentarer om der.
Uten tillit mister journalistikken sin funksjon
En slik dobbeltrolle kan skape mistanke om at journalisten har personlige motiver for journalistikken sin. Hva tenker sjefredaktøren i Aftenposten om det? Hva slags retningslinjer styrer avisen etter, og er disse linjene egnet til å bygge eller skade tilliten til pressen?
Pressens etiske regelverk har et eget kapittel som bare handler om integritet og troverdighet. Det er fordi disse to begrepene er helt avgjørende for at pressen skal ha en funksjon i samfunnet. Hvis ikke folk tror på at journalistikken er fri og uavhengig, krakelerer fundamentet som demokratiet vårt står på. Det er derfor det er så presserende at de redigerte mediene skal være helt uten bindinger til noen eller noe med økonomiske, politiske eller ideologiske interesser.
Det er derfor journalister skal være svært forsiktig med dobbeltroller som kan skape mistanke om det motsatte. Også Ytringsfrihetskommisjonen advarer mot dette og nevner influencere og foredragsholdere spesielt. De siste månedene har vist oss at respekten for integriteten er altfor svak i norsk presse.
Aktivisme og makt
I høst kunne Dagbladet avsløre at TV 2-journalist Pål Schaathun laget reportasje om forskere han selv hadde vært med på å finansiere. Sakene var egnet til å påvirke publikums meninger i den betente striden om utmattelsesdiagnosen ME, men TV 2 opplyste aldri om journalistens engasjement. I forrige uke ble TV 2 felt for brudd på god presseskikk.
TV 2 ble også felt i november for ikke å verne om sin integritet og troverdighet. Da hadde en av deres mest profilerte journalister, Fredrik Græsvik, truet en kilde med medieoppslag som kunne skade vedkommendes omdømme og arbeidsforhold.
Samme måned ble det kjent at journalist Ole Egil Størkson i NRK stilte til valg for Miljøpartiet De Grønne. Han hadde spurt redaksjonssjefen om det var greit og fikk klarsignal. Ikke før bransjebladet journalisten.no påpekte dobbeltrollen, innså NRK at politisk engasjement kan skade tilliten til både NRK og journalistikken.
Stort alvor
Vi lever i en tid der demokratiene i verden er under press. Det er færre demokratier nå enn før, og mange av dem som fortsatt består, er svakere. Troverdighet og åpenhet er de viktigste virkemidlene for å bygge motstandskraft mot autoritære og konspiratoriske krefter, og her må pressen være fanebærer.
Men nå ser det altså ut til at fanen subber i bakken, og jammen er det ikke enda flere flekker å se:
At VG trekker på skuldrene, er ille. At allmennkringkasteren NRK gjør det, er nesten ikke til å tro.
Både NRK og VG henter inn hyperkommersielle aktører som Sofie Steen Isachsen og Morten Hegseth for å lede podkast og TV-program. Uten å kreve at de følger presseetikken. Bekymring og motstand fra både mediefolk og Medietilsynet preller av. At VG trekker på skuldrene, er ille. At allmennkringkasteren NRK gjør det, er nesten ikke til å tro.
Men sånn er det. Og sammen med alle avsløringene om aktivisme står vi nå i en situasjon der det er betimelig å spørre om norsk presse fatter hva slags ild den faktisk leker med.
Medierevisjonen er en spalte for mediekritikk. Spaltister er Kjersti Thorbjørnsrud, Jan Arild Snoen og Anki Gerhardsen.
Oppdatert 3. mars klokken 8:48: Tydeliggjort hva TV 2 ble felt for i PFU. Samtidig ble denne setningen endret: «Sakene var egnet til å påvirke publikums meninger i den betente striden om utmattelsesdiagnosen ME,
men det ble aldri opplyst at journalisten sto i en utilbørlig dobbeltrolle.» Formuleringen ble endret til: «Sakene var egnet til å påvirke publikums meninger i den betente striden om utmattelsesdiagnosen ME, men TV 2 opplyste aldri om journalistens engasjement.»
