Én av fem kvinner voldtatt?

Jeg tviler på konklusjonen.

En rapport fra Nasjonalt kunnskapssenter for vold og traumatisk stress (NKVTS) konkluderte med at flere enn én av fem kvinner hadde opplevd voldtekt. Jeg tviler på konklusjonen.

Årsaken er at bare én av fire som lot seg kontakte av intervjuerne, valgte å delta. I tillegg var det en langt større gruppe som ikke tok telefonen. Så totalt var det bare én av ti av dem som «utgjorde et representativt utvalg av befolkningen», som faktisk deltok.

Undersøkelse fra 1995

I 1995 gjennomførte jeg en undersøkelse av forekomsten av ulike psykososiale problemer hos pasienter over 16 år i norsk allmennpraksis. 69 prosent av alle allmennleger i Buskerud delte ut spørreskjemaer til alle sine pasienter én dag, i alt 1401. 87 prosent (1217) av pasientene svarte.

Ett av spørsmålene var «Har du noensinne vært utsatt for trusler eller vold fra noen du kjenner godt?» Svarmulighetene var «ja», «nei» eller «usikker».

97 prosent svarte på dette spørsmålet. Av disse svarte 14 prosent ja og 2 prosent usikker. Det var ikke statistisk forskjell i forekomst mellom menn (12 prosent) og kvinner (16 prosent).

«Trusler eller vold» dekker bredere enn voldtekt. Grunnen til at «noen du kjenner godt» ble brukt, var nettopp etablert kunnskap om at de fleste tilfeller av overgrep foregår i nære relasjoner, noe NKVTS’ rapport bekrefter.

Pasienter i allmennpraksis er i gjennomsnitt sykere og mer preget av psykososiale problemer enn befolkningen generelt.

Vi spurte også om pasientene mente at erfaringen fortsatt påvirket helsen. 4 prosent av mennene og 6 prosent av kvinnene bekreftet dette.

Disse forholdene og den ekstremt høye svarprosenten i min studie taler for at antallet kvinner som hadde erfart voldtekt, må ha vært betraktelig lavere enn 16 prosent den gangen.

Noen grunnleggende mønstre

I mediene kunne man få inntrykk av en stigning i forekomst siden forrige NKVTS-undersøkelse i 2014, men i selve rapporten heter det at man ikke kan si noe sikkert om endringen.

NKVTS har gjort grundige intervjuundersøkelser. De finner at bare 50 prosent av kvinner som hadde erfart voldtekt, har fortalt helsepersonell om voldtektserfaring.

I min spørreskjemastudie fant vi at 24 prosent av dem som hadde erfart trusler eller vold noensinne, hadde fortalt legen om erfaring med trusler eller vold. Mange demografiske observasjoner i min studie samsvarer med funnene til NKVTS. Det tyder på at det er noen grunnleggende mønstre som fortsatt gjelder 28 år etter studien i allmennpraksis.

Få har svart

NKVTS gjør et viktig overvåkingsarbeid og har anstrengt seg for å underbygge at resultatene er representative, men ikke noe i rapporten kan reparere at så få har svart.

Vi vet ikke om det å ha vært utsatt for voldtekt øker eller reduserer muligheten for at man svarer. Det kan være at trender i tiden fører til endringer i forekomst til det verre.

På den annen side er vi ikke tjent med mulig gal oppfatning av situasjonen. Det kan faktisk slå to veier.

Den ene er at det vil vekke befolkningen til å forstå hvor viktig det er med forebyggende innsats. Den andre kan være at de mange som begår voldtekter, kan overbevise seg selv om at når så mange gjør det, så kan vel også jeg.