Også forfattere trenger olje

159 forfattere krever at Norge lar oljen ligge. Blant disse er (øverst fra venstre) Maria Børja, Ingvild H. Rishøi, Maja Lunde, Erland Kiøsterud, Karl Ove Knausgård, Agnar Lirhus, Astrid Nordang og Ingvild Burkey.

Forfatterne som vil at Norge skal slutte å lete etter mer olje, gjør det veldig lett for seg selv.

Dette er et debattinnlegg. Eventuelle meninger i teksten står for skribentens regning. Hvis du ønsker å delta i debatten, kan du lese hvordan her.

I en kronikk i Aftenposten i forrige uke krever 159 forfattere at Norge slutter å lete etter olje. Grunnen er at oljen bidrar til klimagassutslipp når den blir brukt, og at dette er i strid med målsetningen om å begrense oppvarmingen til 1,5 grader.

For å komme til en slik konklusjon overdriver forfatterne klimatrusselen kraftig. Samtidig overser de energiens positive betydning for menneskelig velferd.

Det er liten tvil om at menneskelige utslipp av klimagasser, og særlig CO₂, bidrar til oppvarming og dermed også andre klimaendringer. Dette har utvilsomt mange negative konsekvenser for menneskelig velferd over mye av verden.

Hvilket oljeforbruk kuttes?

Forfatterne viser til Norges institusjon for menneskerettigheter (Nim), som har påstått at klimaendringer er den «største trusselen mot realisering av menneskerettighetene noensinne».

I sin rapport på 200 sider gjør ikke Nim noe forsøk på å begrunne dette, og man skal ikke ha lest mye historie for å forstå at dette er en veldig stor overdrivelse.

At Karl Ove Knausgård, som har publisert titler som «Min kamp» og «Det tredje riket», skriver under på slikt, er overraskende.

Det er en debatt om hvorvidt norsk olje på marginen faktisk bidrar til økte utslipp, men la oss anta at den gjør det. Redusert norsk utvinning vil dermed gi lavere forbruk av olje. Det kan dermed være interessant å spørre om hvilken bruk av olje som vil falle hvis det blir mindre olje tilgjengelig.

Vil det bli mindre flytrafikk? Vil Maja Lunde, som også har underskrevet kravet, la være å fly til Svalbard for å lansere sin neste bok?

Vil Tove Nilsen droppe sine årlige reiser til Kreta?

Vil Astrid Nordang skrive flere reisebrev fra Borneo?

Eller er det annet oljeforbruk som kuttes?

Energifattigdom

Mange nordmenn tilbringer påsken på fjellet. Her bruker noen av oss fortsatt propan. Propan lages av olje og gass. Vi kan kanskje klare oss uten dette på hyttene.

Den store bruken av propan er imidlertid ikke på norske hytter, men i fattige land med dårlig infrastruktur for både strøm og naturgass. Innendørs forurensning tar livet av millioner av mennesker hvert år. Propan er et miljøvennlig og billig alternativ som FN derfor regner som «ren energi» i sine bærekraftsmål.

Mellom 2 og 4 prosent av verdens oljeproduksjon brukes til å lage propan og butan. På landsbygda i mange afrikanske land mangler likevel over 90 prosent av husholdningene moderne energi og fyrer i stedet med ved, gress og kumøkk.

Denne energifattigdommen har mange årsaker, men den illustrerer det sanne dilemmaet vi står i. Milliarder av mennesker har dårlig tilgang til energi.
Mange av oss ønsker å endre verden til det bedre. For å klare det må man først sette seg inn i hvordan verden fungerer.