Hvorfor vil ikke barna våre lese, Brenna?

Da sønnen min gikk i 4.-klasse, fikk klassen Ipad. Lærebøkene forsvant like fort som skjermene kom inn.

Den internasjonale leseundersøkelsen Progress in International Reading Literacy Study (PIRLS) viser at norske tiåringer i løpet av fem år er blitt dårligere til å lese, de leser mindre, og de har mindre lyst til å lese. Hva kan være årsaken?

Ipad som pilotprosjekt

Da den eldste sønnen min startet i fjerde klasse, begynte kommunen vi bor i, et pilotprosjekt. Alle 4.-klassinger skulle få egen Ipad.

Hva skjedde med lærebøkene? De forsvant like fort som Ipadene kom inn. Kommunen hadde ikke råd til begge deler.

I ungdomsskolen var det heller ikke tilgang til fysiske læreverk, og det oppsto en utbredt bruk av klipp og lim fra ymse utdaterte læreverk.

Jeg tror at den økte bruken av Ipad i grunnskolen i Norge er noe av årsaken til at elevene nå er mindre tålmodige og mindre motiverte for lesing. De ønsker rask stimulering via en app. Det blir fort kjedelig.

Det finnes mange nyttige apper som kan styrke undervisningen, men vi må ikke se oss blinde på nytteverdien av digitale hjelpemidler.

Engelsk versus norsk

Det engelske språket har stor påvirkning på norske elever. Enkelte elever velger allerede å snakke engelsk innad i vennegjengen selv om førstespråket er norsk.

De siste årene har tilbudet av engelsk litteratur eksplodert. Flere bibliotekarer gir uttrykk for at det lånes mer og mer engelsk litteratur, mens det er mindre utlån av norske bøker.

I høyere utdanning ser vi også at mye av pensumlitteraturen blir skrevet på engelsk, i tillegg til at flere forelesninger blir holdt på engelsk.

Flere butikker, restauranter og hoteller i de større byene i Norge har personale som utelukkende henvender seg til kundene på engelsk.

I norske butikkvinduer er veldig mye av reklamen engelskspråklig.

Jeg tror at for at vi skal bli gode lesere på førstespråket vårt, så må vi også ha god tilgang til språket. Jeg tror mange av barna våre uansett blir gode i engelsk, men det er synd hvis de mister førstespråket sitt på veien.

Lesekvart gjennom hele skolegangen

I barneskolen er mange klasser vant med lesekvart. Det vil si at elevene bruker et kvarter av skoledagen til stillelesing i egenvalgt bok.

På ungdomsskolen er ikke dette så utbredt, og i videregående er det så godt som fraværende.

Vi har en forventning om at de eldre elevene skal lese på fritiden på eget initiativ, men dessverre er ikke dette realiteten.

I år har jeg derfor startet med stillelesing i den ene klassen min i videregående. En halv time lesing i egenvalgt bok én gang i uken. Tilbakemeldingene fra elevene har vært udelt positive. Flere av elevene har også startet å lese mer hjemme.

Leserevolusjon

Så hva bør gjøres, kunnskapsminister Tonje Brenna, for at vi skal få barna våre mer glad i å lese? Vi må ganske enkelt sette av tid til å lese med elevene gjennom hele skoleløpet.

I tillegg må vi som foreldre lese mer for barna våre.

Ipadbruken i skolen bør reguleres i større grad enn nå. Elevene må få tilgang til fysiske lærebøker, og på biblioteket og i bokhandler må det gjøres en innsats for å fremme norsk litteratur.

Med disse enkle grepene tror jeg vi er på riktig vei for å få flere elever glad i å lese igjen.