Fritt skolevalg forsterker segreringen i Oslo-skolen | Sarah Zahid
Skolesystemet gir økte forskjeller mellom skolene både karaktermessig, økonomisk og kulturelt. Forskjellene vil øke hvis politikerne ikke tar tak.
Oslo blir stadig mer segregert. Nåværende skolesystem og boligstruktur øker polariseringen i byen. Oslos kollektivtilbud kan benyttes til å la ungdommer møtes på tvers av etnisk og sosial bakgrunn. Politikerne velger i stedet å opprettholde såkalt «fritt skolevalg», et system som skaper etniske og sosioøkonomiske skillelinjer.
Det norske skolesystemet er konkurransebasert, ved at ungdomsskoleelever konkurrerer om å komme seg inn på videregående skoler på bakgrunn av sine karakterer. Toppelevene kommer da inn på eliteskolene, mens de svakere samles på «taperskoler» eller såkalte «ghettoskoler».
Fritt skolevalg bidrar derfor til markant gode og dårlige skoler. De neste generasjonene vil naturligvis jobbe målrettet for å komme inn på skoler med høyest karaktersnitt, noe som øker prestasjonspresset og det evige konkurransejaget i ung alder.
Oslopolitikerne skaper «taperskoler»
Debatten om vold på Osloskolen skjøt fart i fjor. Skoler på østkanten står overfor store utfordringer når det gjelder vold og kriminalitet. På Bjørnholt er det blitt innført adgangskontroll, mens rektor ved Stovner videregående skole har varslet om vold og utrygghet på skolen.
Skoler med lavest inntakskrav tiltrekker seg elever som involveres i slike hendelser. En avvikling av fritt skolevalg kan hindre slik problematikk. Det er av avgjørende betydning for hvorvidt elever med utfordrende adferd samles på et sted eller ikke.
Fritt skolevalg kan også føre til at enkelte skoler må stenges. Ingen ambisiøse elever vil ha som ønske å gå på en skole med hyppige voldsepisoder, dårlig karaktersnitt og daglig salg av narkotika.
Bussing kan redusere forskjellene
21 grunnskoler i Oslo har over 70 prosent minoritetselever, mens over 50 prosent av barn med minoritetsbakgrunn får særskilt norskopplæring. Dette er et omfattende problem som krever raske og konkrete tiltak.
- Forbud mot fritt skolevalg: - Urettferdig og usosialt
I Danmark iverksatte man bussing i Aarhus kommune. Resultatet var svært positivt ved at omkring 65 prosent av elevene som ble busset, ble bedre i dansk i tillegg til å trives på mottagerskolen. Barn er i sin utviklingsfase og blir lett tilpasningsdyktige. Ved å blande etnisk norske og minoriteter vil fremmedfrykten reduseres. Man vil få en mer positiv tilnærming til ulike kulturer og tradisjoner fra start og dermed danne grobunn for et tolerant og mangfoldig samfunn.
Fordeling av elever etter nivå
Alternativt kan man gå inn for en ordning hvor man slår sammen en skole med en høyere andel minoriteter og en skole med en lavere andel. Dermed fordeler man elevene etter nivåer, det vil si at de som eksempelvis har behov for ekstra mattehjelp blir plassert i en egen matteklasse, og da uavhengig av etnisitet. Integreringen vil skyte fart samtidig som hver enkelt elev får den oppfølgingen han trenger.
Osloskolene bør være for alle uavhengig av etnisitet, økonomisk bakgrunn, karakterer og bosted.
Interessert i Oslo-skolen? Her er noen flere artikler:
- Høyre: Vil stanse sak om ny omfordeling i Oslo-skolen
- 22 rektorer på Oslo vest: Grensen for skjevdeling er nådd på våre skoler
Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.
