Debatt

Skattedirektøren: Det er på tide med nye tiltak mot svart økonomi | Hans Christian Holte

  • Hans Christian Holte
    Skattedirektør

Alle er opptatt av å redusere den svarte økonomien og dens betydelige negative konsekvenser på statens inntekter, skriver Hans Christian Holte, skattedirektør. Jon Olav Nesvold / NTB scanpix

Noen skatte- og avgiftsopplysninger som i dag er taushetsbelagt, vil bli offentlig kjent.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Forslagene i vårt høringssvar til Finansdepartementet, om endring i reglene for Skatteetatens informasjonsbehandling, er basert på en balansert avveining. Vernet av den enkeltes rettssikkerhet balanseres mot samfunnets behov for virkemidler som i større grad setter både forbruker og private og offentlige innkjøpere i stand til å bekjempe den svarte økonomien ved å velge seriøse oppdragstagere.

Alle er opptatt av å redusere den svarte økonomien og dens betydelige negative konsekvenser på statens inntekter, konkurransesituasjonen i mange bransjer og arbeidstageres rettigheter.

Skattedirektør Hans Christian Holte. Baard Brinchmann Loevvig / Skatt

Vi tror det vil ha stor effekt å gi innkjøpere og forbrukere nok informasjon om virksomheter til at de kan velge de seriøse aktørene. Det betyr at noen skatte- og avgiftsopplysninger som i dag er taushetsbelagt, vil bli offentlig kjent.

Mange bedriftsledere er positive til offentliggjøring av skatteopplysninger. For eksempel svarte 62 prosent av daglige ledere i 2016 at de er positive til at slike opplysninger blir offentlig tilgjengelig. I andre undersøkelser har åtte av ti nordmenn svart at de ikke vurderer å kjøpe svart arbeid.

Les også

Kommunens krumtapp i kampen mot svart økonomi vanket i et miljø med svarte penger og lovbrudd. – Ingen er feilfri, svarer hans overordnede.

Frivillig registrering er ikke nok

Finansdepartementet skisserer to alternative løsninger for deling av informasjon: en frivillig ordning eller en obligatorisk ordning. En frivillig løsning mener vi ikke er godt nok. Løsningen må være obligatorisk for å få til den nødvendige effekten. Useriøse virksomheter bør ikke kunne velge bort åpenhet om skatteinformasjon.

Større åpenhet om sentrale næringslivsdata for alle virksomheter er et viktig og hensiktsmessig virkemiddel for å minske handlingsrommet for aktører som ikke vil etterleve skatte- og avgiftsregelverket. Dette veier vesentlig tyngre enn den belastningen som eventuelle virksomheter måtte oppleve. Fra store deler av næringslivet er et slikt tiltak fra myndighetene etterspurt for å bedre konkurransevilkårene og for å gjøre det enklere å foreta risikovurdering av egne leverandører.

Les også

Norges tidligere generalkonsul knyttes til minst 170 skatteparadis-selskaper. UD visste ingenting.

Hva bør offentliggjøres?

Flere ønsker å få utlevert taushetsbelagte opplysninger fra Skatteetaten til bruk i ulike registerløsninger og attester. Noen av disse ønskene er til dels sammenfallende og er basert på et samtykke fra den det gjelder.

Vi mener en felles løsning basert på obligatorisk publisering vil være best.

I dag kan du be Skatteetaten om en skatteattest for egen virksomhet. Den gir kun informasjon om betalingsstatus for skatt og avgift på det tidspunktet attestene er gitt. Skatteattesten er således en skatterestanseattest og gir ingen informasjon om skatte- og avgiftsforhold ut over dette. For å gi et riktigere bilde er det behov for ferskere og flere typer data. Det kan for eksempel gjelde om merverdiavgiftsoppgaver er levert for de tre siste terminene og samlet omsetning fra disse oppgavene, om a-meldinger er levert og grunnlaget for arbeidsgiveravgift.

Opplysningene må kunne brukes av privatpersoner, virksomheter og offentlige myndigheter. Det må være mulig å koble flere typer opplysninger om virksomhetene, for å få et riktigere helhetsbilde for å kunne vurdere en leverandørs seriøsitet. Men det bør kun være mulig med enkeltoppslag.

Les også

Norge fortsatt rangert som dårligst i Norden på finansiell åpenhet

Personvernshensyn må avveies

Personvernhensyn må avveies mot samfunnets behov. Etter vår oppfatning er Finansdepartementet sitt lovforslag basert på en god avveining av ulike hensyn.

Det er mer sensitivt å offentliggjøre personopplysninger enn hvordan virksomheter oppfyller sine plikter.

For enkeltpersonforetak vil forslaget bety at opplysninger om eieren av virksomheten gjøres offentlig. En ordning kan tilrettelegges slik at det tas hensyn til at opplysningene ikke blir søkbare på eieren, men på foretakets navn eller organisasjonsnummer. Det kan også settes terskler for når opplysninger skal offentliggjøres. For eksempel at forfalte ubetalte skatte- og avgiftskrav er over 100.000 kr før de gjøres offentlige.

Det bør legges til rette for at offentlige myndigheter kan samordne og etablere én felles løsning for deling av informasjon med allmennheten. Det vil gjøre det enklere å dele informasjon, og det vil sikre at informasjonen sammenstilles ut fra gjeldende hjemler og tilgangsstyring. Det vil også være enklere for brukere. Får vi det til, er det et viktig fremskritt i kampen mot den svarte økonomien.

  • Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter

Les mer om

  1. Økonomisk kriminalitet
  2. Svart arbeid
  3. Skatteetaten
  4. Hans Christian Holte

Relevante artikler

  1. DEBATT

    Frivillig ordning kan bli en innovasjon mot svart økonomi

  2. ØKONOMI

    Slik skal Skatteetaten hindre svindel med koronamilliardene til næringslivet

  3. ØKONOMI

    Skattesyndere meldte seg med over 6 milliarder. Flere saker er knyttet til kryptovaluta.

  4. DEBATT

    Meninger: «Skatteetaten jukser ikke med tall»

  5. ØKONOMI

    Sanner anslår at opp mot 100.000 kan søke om bedriftsstøtte

  6. ØKONOMI

    Ekspert om kontantstøtten: – Ganske umulig oppgave å avgjøre om omsetningsfall skyldes virus