Debatt

Fire universitetsrektorer: – Universitetene trues ikke av ideer utenfra

  • Dag Rune Olsen
  • Anne Husebekk
  • Mari Sundli Tveit
  • Gunnar Bovim

Spørsmålet er om den vestlige vitenskapstradisjonen i stor nok grad tar innover seg og er opptatt av vitenskapelige utfordringer utenfor seg selv, skriver de fire universitetsrektorene. Stein J. Bjørge

Mangfoldet øker blant studenter, forskere og lærere. Vi bør åpne for kunnskap utviklet i andre deler av verden.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Beathe Øgård, leder av Studentenes og akademikernes internasjonale hjelpefond (SAIH), ønsker flere røster og økt meningsmangfold i akademia. Professor Jens Saugstad med flere slår tilbake og mener hun forfekter en antivitenskapelig avkoloniseringsideologi.
Vitenskapens rådende ideal har røtter i vestlig kultur og historie.

Den vestlige vitenskapstradisjonen ble også stadfestet i europeiske lands kolonier i andre deler av verden.

Utdanningssystemet i India er eksempelvis bygd opp etter mal av det britiske, og en rekke universiteter verden over er tuftet på klassiske europeiske universitetsideer. Å fornekte dette ville være å skrive om historien.

  • Se alle innleggene i universitetsdebatten nederst.

Fra venstre: Dag Rune Olsen (UiB), Anne Husebekk (UiT), Mari Sundli Tveit (NMBU) og Gunnar Bovim (NTNU) Privat

Vi må utfordre

Vestlige vitenskapsidealer, teorier og metoder har, og har hatt, stor verdi. Det opplever vi at Øgård er enig i.

Men vi må aldri slutte å utfordre eksisterende sannheter, søke nye vitenskapelige metoder eller ha et vedvarende kritisk kunnskapssyn. Det ligger i vitenskapens natur. Spørsmålet er om den vestlige vitenskapstradisjonen i stor nok grad tar innover seg og er opptatt av vitenskapelige utfordringer utenfor seg selv.

Økt internasjonalisering og dermed et økt mangfold blant studenter, forskere og lærere vil, som Øgård påpeker, sannsynligvis bringe et mangfold av perspektiver inn i vitenskapelige diskusjoner. En erkjennelse av den historiske konteksten europeisk vitenskap er utviklet i, er en god begynnelse.

Å åpne for kunnskap utviklet i andre deler av verden er en god fortsettelse. Og selvsagt skal nye perspektiver møtes med et kritisk blikk.

Bør være selvkritisk

Universitetene i Norge står solide i en lang europeisk vitenskapstradisjon, men verdsetter like fullt meningsmangfold. Et universitet står seg på å være selvkritisk og åpent for nye ideer.

Øgård sier: «For oss handler ikke debatten om å endre vitenskapens prinsipper og metoder eller erstatte vestlige universitetstradisjoner, men om å anerkjenne at andre perspektiver og kunnskapssystemer kan ha verdi.» Det bør hun bli trodd på og respektert for.

Følg og delta i debatten hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter

Les mer om

  1. Universitet
  2. Akademia
  3. Forskning og vitenskap

Relevante artikler

  1. DEBATT

    Avkolonisering vil kunne bekjempe skjeve maktstrukturer i akademia

  2. DEBATT

    De utfordrer universitetsrektorene

  3. DEBATT

    Avkoloniseringsideologien truer universitetene

  4. DEBATT

    Naudsynt å avkolonisere tankesett

  5. DEBATT

    Avkoloniseringsdebatten: Professorenes usaklighet

  6. DEBATT

    Skuffende at rektoratet ved Universitetet i Oslo ikke vil ta standpunkt til avkoloniseringskampanjen