Debatt

Kort sagt, onsdag 12. september

  • Debattredaksjonen

Forbud mot ansiktsdekkende plagg, private velferdstilbydere, barnehagene i Oslo og skuffelse over Telenor. Dette er dagens kortinnlegg.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Å vise ansikt i respekt for vår kultur

Jeg viser til Sarah Zahids debattinnlegg i Aftenposten 10. september hvor hun kommenterer Stortingets vedtak om nasjonalt forbud mot ansiktsdekkende plagg i barnehager, skoler og høyere utdanning. Sarah Zahid mener at å ha lov til å benytte nikab og burka, handler om frihet og retten til å kle seg som man vil.

Handler ikke dette i bunn og grunn om at muslimer og kristne burde vise hverandre gjensidig respekt? Som at muslimske kvinner i Norge viser sitt ansikt i respekt for vår kultur. Selv om det strider mot deres verdier.
Som at norske kvinner i et muslimsk land dekker til hår og kroppsdeler i respekt for landets kultur. Selv om det strider mot deres verdier.
Som Sarah Zahid skriver: «Respekt for hverandres ulikheter, identitetsmarkører og verdier».

Øystein Mæland, Oslo


Privat overskudd finansierer velferdsstaten

Debatten om private tilbydere i velferdssektoren når nye høyder med innlegget fra Magnus Marsdal i Manifest Tankesmie, Aftenposten 6. september. Skjønt, det er vel mer riktig å si at han trekker oss ned i en sump med sin Trump-lignende uttrykksmåte.

Vi blir stadig eldre, og vi kan ikke forvente like høye oljeinntekter fremover. Samtidig trenger vi like gode velferdstjenester. Staten må derfor i større grad få mest mulig ut av hver budsjettkrone. Det er en ganske dagligdags øvelse for de fleste av oss. Det er vanskelig å sitte på et kontor og si hva som er best bruk av pengene. Det er lurt å lytte til både brukere og produsenter når de utveksler ny kunnskap og nye tanker seg imellom. Det er det som skjer i et marked. I velferdssektoren er det mange eksempler på at private tilbydere bidrar til høyere kvalitet og lavere kostnader.

Overskudd i bedriftene sikrer arbeidsplasser og finansierer velferden. Overskudd er også gevinsten av egen innsats og stimulerer til videre satsing. Det interessante spørsmålet i debatten om private tilbydere i velferdssektoren er strengt tatt ikke hvor stort overskuddet er, men hvordan det har seg at de klarer å gå med overskudd på å gjøre det samme som staten. Det komplekse svaret, for å si det som Trine Eilertsen i Aftenposten 8. august, er at de klarer å finne løsninger i driften som gir bedre husholdering av pengene. Dette bør vi alle lære noe av. Det er samspillet mellom offentlig og privat sektor som har brakt vår blandingsøkonomiske modell suksess.

Ole Erik Almlid, fungerende adm. direktør i NHO


Ja til nikabforbud!

Sarah Zahid er bekymret for muslimske kvinner som får sin frihet innskrenket av forbudet mot nikab i norske skoler. Jeg ønsker forbudet velkommen, fordi ansiktsdekkende plagg innskrenker min frihet til å vite hvem jeg forholder meg til når jeg møter andre mennesker.

Jeg har ingen problemer med at Norge har en betydelig muslimsk minoritet, eller at folk bærer religiøse plagg eller symboler. Like selvfølgelig er det imidlertid at Norge skal preges av åpenhet. Samfunnet skal vise åpenhet om hva maktpersoner tjener, hvem de omgås og hvem de påvirkes av, for eksempel. Listen over situasjoner hvor åpenhet er livsviktig for demokratiet, er lang.

Like selvsagt er åpenhet om hvem vi er. At noen går i norske gater med skjult ansikt, opplever jeg som forakt for en demokratisk verdi jeg setter svært høyt. Det vil jeg ikke at mitt samfunn skal tolerere.

Dette er ikke et forbud mot religiøs tro. Det er et forbud mot en religiøst begrunnet handling, og slike forbud har vi allerede mange av.
At et forbud mot nikab og burka begrenser friheten til dem som ønsker å bære disse plaggene, er nok riktig. Men det er de selv, og ikke det norske samfunnet, som har ansvaret for disse begrensningene.

Dag Håkon Hellevik


Et nødvendig barnehageløft

Saida Begum (H) skriver 5. september at byrådet svikter barnehagebarna. Det er hva man kan kalle frimodig. Da vi overtok i Oslo i 2015, hadde vi de lengste barnehagekøene blant alle storbyene, og det manglet 500 barnehagelærere i de kommunale barnehagene. En grov forsømmelse fra Oslo Høyre, som familier i byen fortsatt må leve med konsekvensene av.

Innføring av moderat eiendomsskatt setter det rødgrønne byrådet i stand til å bygge hele 3000 nye barnehageplasser i løpet av vår periode. Allerede i desember 2016 inngikk vi en ny bemanningsavtale for barnehagene med mål om 50 prosent barnehagelærere. Bydelene jobber nå knallhardt med å omgjøre alle ledige stillinger til barnehagelærerstillinger. Dette var ett år før den nye nasjonale pedagognormen på minimum 43 prosent ble fastsatt.

Det sier seg selv at det krever litt tid å ta igjen etterslepet fra det forrige byrådet. Derfor må det innvilges dispensasjon fra normen for enkelte barnehager i en begrenset periode. Begum mener at dette er en pinlig avsløring for byrådet. Jeg mener det er ansvarlig og ambisiøs politikk.

Alternativet ville vært å si opp 400 medarbeidere i barnehagene med umiddelbar virkning, fordi de ikke er barnehagepedagoger. Det er ikke en arbeidsgiverpolitikk et rødgrønt byråd kan stå inne for, og jeg tviler på om Høyre kunne stått for det heller. Så langt har Høyres bidrag til barnehagene vært et kutt på om lag 30 millioner i deres alternative budsjettforslag for 2018.

Når Saida Begum later som hun ikke husker historien, tror jeg hun undervurderer innbyggerne.

Inga Marte Thorkildsen, byråd for oppvekst og kunnskap (SV)


Skuffelsen over Telenor handler om mer enn likestilling

Bare to av ti toppledere i Norge er kvinner. Jeg mener ulike og komplementære ferdigheter gir et bredere og bedre grunnlag for gode beslutninger, ikke minst på toppnivå.

Min skuffelse over utviklingen i Telenors konsernledelse handler derfor om mer enn likestilling. Det handler om selskapenes verdiskaping, det handler om samfunnsansvar og om bærekraften til velferdssamfunnet.

Skal vi få til økt mangfold i næringslivet, må det komme innenfra. Det er selskapene selv som har hovedansvaret for å arbeide bevisst med likestillingsstrategier, målrettet rekruttering, lederutviklingsprogrammer, mentorordninger, og så videre. Regjeringen ønsker en bedre kultur for mangfold.

Å endre holdninger tar tid. Men det er viktig at ledere går foran og viser vilje til mangfold i toppen. Gode rollemodeller må heies frem. Vi vet det er viktig for å inspirere flere til å søke seg til lederjobber.

Norge har et kjønnsdelt utdannings- og arbeidsliv. Vi må jobbe langs flere akser for å endre dette, og én av dem er at vi trenger flere kvinnelige ledere.

At Telenor arbeider systematisk for flere kvinnelige ledere, er positivt. Jeg takker selvsagt ja til invitasjonen om å komme på besøk. Jeg gleder meg til å høre hvordan de jobber med å få flere kvinner i toppen.

Linda Hofstad Helleland, likestillingsminister (H)

Les mer om

  1. Nikab
  2. Fattigdom
  3. Livsstil
  4. Velferd
  5. Privatisering
  6. NHO
  7. Trine Eilertsen

Relevante artikler

  1. DEBATT

    Nikab- og burkaforbud: Regjeringen innskrenker muslimske kvinners frihet

  2. VERDEN

    Over hele Europa forbys nikab. Nå kommer FN med kraftig kritikk.

  3. VERDEN

    Fersk lov begrenser bruk av nikab og burka i Nederland. Islamsk organisasjon svarer med gratis nikab.

  4. KOMMENTAR

    Forbud mot profitt på velferdstjenester kan føre til mindre innovasjon og mindre effektiv drift

  5. POLITIKK

    – Galskap av Ap å bruke skattepenger til å kjøpe opp barnehager og sykeehjem

  6. DEBATT

    Jeg gikk ut døren på 17. mai med en klump i halsen. Men aldri før har jeg fått så mye skryt fra fremmede.