Debatt

Norge brøt folkeretten i Libya | Geir Ulfstein

  • Geir Ulfstein
    Professor dr. juris, Juridisk fakultet, Universitetet i Oslo

Norsk F-16 på vei til Libya i 2011. Morten Hanche/Luftforsvaret

Norge bekjenner seg til folkeretten og FN. Men aksjonens siste fase gikk ut over FN-mandatet.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Det er interessant hva stortingsrepresentant Espen Barth Eide vektlegger, og ikke vektlegger, i sin kronikk 18. september om Libya-utvalgets rapport. Han er tilfreds med at utvalget konkluderer med at operasjonene i Libya hadde et tydelig folkerettslig mandat.

Det har aldri vært tvil om at FNs sikkerhetsråd hadde gitt mandat til å beskytte sivilbefolkningen mot trusler om militært angrep. Spørsmålet er om dette ga tillatelse til å fortsette militæraksjonen etter at Gaddafi var brakt på defensiven, og med konsekvensen regimeendring. Dette tar Barth Eide ikke opp.

Geir Ulfstein. Universitetet i Oslo.

Libya-utvalget sier at det er klart at Gaddafi hadde evnen til å fortsette angrepene mot sivile, mens det «var – og er – vanskeligere å vurdere» om han hadde en slik vilje. Utvalget slår seg til ro med at den norske regjeringen mente at Gaddafi hadde denne hensikten. Men utvalget finner ingen spor av at regjeringen på noe tidspunkt foretok en tolkning av mandatet, nedfelt i skriftlig form.

Utvalget sannsynliggjør ikke hvorvidt Gaddafi fortsatt hadde vilje til angrep mot sivile etter at han var på defensiven. I den kongelige resolusjonen fra 17. juni 2011, som var grunnlaget for den fortsatte norske deltakelsen i militæraksjonen, tas dette heller ikke opp.

Et bilde av Muammar Gaddafi ligger på bakken i Tripoli i august 2011. ZOHRA BENSEMRA/NTB scanpix

Norge bekjenner seg til folkeretten og FN. Men aksjonens siste fase gikk ut over FN-mandatet. Dette hadde skadelige følger for folkeretten, FN, prinsippet om «responsibility to protect» og det internasjonale politiske klimaet.

Situasjonen i Libya er ikke forbedret. Den manglende klargjøringen fra regjeringen innebar også en undergraving av det norske demokratiske beslutningssystemet.

Les også:

  1. Les også

    Norge fløy 2820 oppdrag og slapp 588 bomber. «Et par av dem skled av målet»

  2. Les også

    Catharina Jacobsen: Når Norge bomber mennesker i et land langt unna som aldri har gjort oss noe, får det ingen konsekvenser

Les mer om

  1. Libya
  2. FNs sikkerhetsråd

Relevante artikler

  1. VERDEN

    Norge fløy 2820 oppdrag og slapp 588 bomber. «Et par av dem skled av målet»

  2. NORGE

    Var det riktig av Norge å bombe i Libya? Her er fem spørsmål og svar om Libya-rapporten

  3. KRONIKK

    Det politiske lederskapet vil krige i verden, men ikke lære om den

  4. KRONIKK

    Hva var Aftenpostens ansvar for Libya-katastrofen?

  5. KRONIKK

    Skal Norge kunne bearbeide sitt Libya-traume, kreves det en mer usminket fremstilling om krigens konsekvenser

  6. KOMMENTAR

    USA var fornøyd med innsatsen Norge kunne yte i Libya. Da er det levelig med kritikk fra et utvalg.