Debatt

Norge må ta avstand fra masseødeleggelse. Forbud mot atomvåpen er en forutsetning, ikke en snarvei. | Grethe Lauglo Østern

  • Grethe Lauglo Østern
    Grethe Lauglo Østern
    våpenpolitisk rådgiver i Norsk Folkehjelp

Prøvesprengning i Stillehavet i 1946. Foto: US NAVY/Reuters/NTB scanpix

Vi må slutte oss til FN-flertallet, undertegne forbudet og være en klar stemme for nedrustning.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Grethe Lauglo Østern er våpenpolitisk rådgiver i Norsk Folkehjelp.

Det er ingen motsetning mellom å støtte FN-forbudet mot atomvåpen og å arbeide for å redde andre avtaler og regimer, slik Målfrid Braut-Hegghammer gir inntrykk av i et innlegg i Aftenposten 5. mars.

Atomvåpenstatene har startet en informasjonskrig for å fremstille forbudsavtalen som en avsporing og hindre den i å få nok statsparter til å tre i kraft. Men forbudet er en uunnværlig byggestein i avtaleverket.

Tomrom i folkeretten

Statene bak forbudsavtalen gjør alt i sin makt for å redde INF-avtalen, nye START-avtalen og ikkespredningsavtalen. Men de vet at å få på plass et forbud er selve forutsetningen for fremskritt på andre områder. Forbudsavtalen fyller et tomrom i folkeretten som har fått eksistere altfor lenge.

I tiår etter tiår har fokuset fått være rustningskontroll og ikke-spredning. Selve logikken i rustningskontrollavtalene er at gjensidig kjernefysisk avskrekking må videreføres, at atomvåpen har nytteverdi og at visse land har rett til å beholde dem. Og i henhold til ikkespredningsavtalen er det fullt lovlig for USA, Russland, Kina, Storbritanna og Frankrike å utvikle, besitte, true med og potensielt bruke atomvåpen.

Dersom vi ikke blir enige om at atomvåpen er uakseptable, kommer visjonen om en verden uten atomvåpen til å forbli et tomt, retorisk skall. Vi må skape en grunnleggende norm mot atomvåpen. Vi må ta avstand fra masseødeleggelse.

Aftenpostens førsteside 7. august 1945. Foto: Aftenpostens arkiv

Ikke alternativ, men tillegg

Ingen tror at forbudet er en snarvei. Forbudsavtalen er ikke et alternativ, men et tillegg. Vi må arbeide langs flere spor samtidig: Forbud og stigmatisering, rustningskontroll, ikke-spredning, verifikasjon, nedrustning og tillitsbygging.

Kun å forsøke å redde eksisterende avtaler og regimer derimot, er en blindvei. Det opprettholder bare dagens situasjon, med overhengende fare for selvutslettelse.

Hvis Norge vil redusere atomvåpenrisikoen kan vi ikke fortsette å be allierte atomvåpenstater om å besitte, true med og kanskje bruke atomvåpen på våre vegne. Vi må slutte oss til FN-flertallet, undertegne forbudet og være en klar stemme for nedrustning.

Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter

Les mer om

  1. Atomvåpen
  2. Utenrikspolitikk

Flere artikler

  1. DEBATT
    Publisert:

    Vi kan være lojale Nato-allierte og samtidig ta avstand fra atomvåpen

  2. KRONIKK
    Publisert:

    Vi kan ikke overlate denne risikoen til våre barn og barnebarn. Forby atomvåpen nå.

  3. DEBATT
    Publisert:

    Et nytt atomvåpenkappløp er på vei. Det haster med å starte et kappløp om nedrustning.

  4. VERDEN
    Publisert:

    Ban Ki-moon mener faren for atomkrig øker

  5. DEBATT
    Publisert:

    Kjernevåpenstatene må engasjeres i nedrustning. Forbudstraktaten bidrar ikke til det.

  6. KRONIKK
    Publisert:

    Kronikk: Faren for atomkrig er reell. Hvordan kan Norge møte utfordringene?