Medieundersøkelsen 2018: Ingen tillitskrise for mediene | Jan Arild Snoen
I etterkant av streiken kan NRK glede seg over befolkningens tiltro til medier som dem. Men kanskje også bekymre seg over at de ikke lenger anses som så viktige.
I begynnelsen av mai ble den årlige Medieundersøkelsen offentliggjort.
I de senere år har mange vært bekymret for at tilliten til mediene og journalistene svekkes, og at dette gir rom for useriøse aktører, ikke minst i sosiale medier.
I 2007 svarte 32 prosent i befolkningen at de hadde svært eller nokså stor tiltro til norske journalister. Nå er dette økt til 44 prosent. Andelen var enda høyere i 2015 og 2016, men lavere i 2011 og 2017. Vi finner altså ingen negativ trend.
Sunn skepsis
I årets undersøkelse er ungdom mellom 16 og 25 år spurt spesielt. Her er det noe færre som har nokså stor tiltro, men også færre som har nokså eller svært liten tiltro.
Mange svarer hverken/eller, slik at det i år er en av fem som har nokså eller svært liten tiltro til journalistene. Vi kan altså ikke snakke om noen utbredt mistillit, og bør ikke være bekymret over at mange svarer hverken/eller. Snarere kan det være uttrykk for en sunn skepsis.
Enda mer positive er tallene når det spørres om ulike typer medier. Det er bare mellom fire og tretten prosent som sier de har mindre tiltro til nyhetene i ulike typer medier, med radio lavest og nettavisene høyest.
Undersøkelsen viste at en av tre medlemmer i Norsk Journalistlag stemte SV eller Rødt. Siden Fremskrittspartiet er sterkt underrepresentert, er det ikke så rart at blant Frp-velgere er det hele 42 prosent som har nokså eller svært liten tiltro til journalistene.
Andreas C. Halse: Venstresiden taper kampen om virkeligheten
Økende konkurranse
Ser vi derimot på mediene som sådan finner vi ikke noe klart mønster, og resultatene er dessuten usikre på grunn av få respondenter. Frp-velgerne er riktignok overrepresentert blant dem som mangler tiltro til TV-nyhetene, men det gjelder også dem som stemmer Rødt. Og Frp-velgernes tiltro til sosiale medier er ikke større enn blant andre.
Men de tradisjonelle mediene får økende konkurranse. Blant de unge svarer 52 prosent at de er helt eller delvis enig i at internett og sosiale medier gjør de tradisjonelle mediene mindre viktige for demokratiet. I befolkningen som helhet er andelen 41 prosent, mens bare 22–23 prosent av journalistene og redaktørene er enige i dette.
Jan Arild Snoen om NRK-streiken: – Alle som vil ha mer i lønn sammenligner seg med dem som har mer lønn
Ikke like viktige
Nesten to av tre mener at det forekommer at journalistikk i Norge er basert på usannheter. Det synes jeg egentlig er oppsiktsvekkende få. Disse peker særlig på sosiale medier, mens papiravisene, radio og TV kommer langt bedre ut.
Det er ikke bare allmennheten som er kritisk. Blant redaktør og journalister svarer en av fem at de er helt eller delvis enig i at nyhetsmediene ofte gir et uriktig bilde av det norske samfunnet, en mye bedre spørsmålsformulering. Mediefolkene trekker i tillegg til sosiale medier frem nettutgavene til mediehusene som upålitelige.
I etterkant av NRK-streiken kan de der i gården glede seg over befolkningens tiltro til medier som dem. Men kanskje også bekymre seg over at de ikke lenger anses som så viktige.
