Jeg ønsker politikere med respekt og verdighet

  • Hanne Kristin Rohde

Jeg ønsker meg folkevalgte som ikke gir næring til sabotøren i seg ved å tråkke på meningsmotstandere.

Dette er et debattinnlegg. Eventuelle meninger i teksten står for skribentens regning. Hvis du ønsker å delta i debatten, kan du lese hvordan her.

I forrige uke ga Carl I. Hagen (Frp) det rødgrønne flertallet ansvaret for drapet på Anja i Ålesund.

Skrevet i affekt, forklarte Hagen da reaksjonene kom.

Har virkelig ikke Hagen lært etter et langt liv som politiker at dersom han er i affekt, så bør han vente med å sende mail, eller legge ut et synspunkt på sosiale medier til affekten har måttet vike plassen for rasjonell tenkning?

Selvfølgelig vet Hagen dette. Meldingen på Facebook var en kalkulert handling. Som rammet mange mennesker, ikke minst Anjas familie.

Affekt-unnskyldningen ble sporenstreks kjøpt og benyttet av valgkampsekretær i Sosialistisk Ungdom, Martin Kvalvik, som brukte Twitter til å omtale Erna Solberg, fedme og inaktivitet. For et skittent og uverdig spark, Kvalvik.

Hanne Kristin Rohde, samfunnsdebattant

Kalkulert

Felles for disse to ytringene og dessverre en del andre ytringer er at de fremstår akkurat slik de er ment: å ramme.

Slike ytringer handler ikke om affekt.

Denne form for kommunikasjon handler ikke om debatt eller diskusjon.

Det handler ikke om saklig uenighet.

Det handler ikke om å drive samfunnet videre til noe bedre.

Det fremstår hovedsakelig å være motivert av behovet for noen minutter i oppmerksomhetens lys.

Eller kanskje handler det om uvitenhet om temaet/problemstillingen som opprinnelig ligger der.

Eller det handler om manglende trening i saklig, balansert, likeverdig dialog.

En forpliktelse

Alle mennesker er født med evnen til å sabotere.

Jeg ønsker meg folkevalgte som ikke gir næring til sabotøren i seg ved å tråkke på meningsmotstandere.

Jeg ønsker meg politikere som gjennom ord og handling viser at de vil drive landet fremover med nærvær, menneskelighet og verdighet.

Jeg ønsker at alle vi som benytter sosiale medier, viser hverandre respekt også når uenigheten er dyp og grunnleggende.

Det du forventer fra andre mennesker, må du selv by på.

Hvordan skal vi ellers oppnå et bedre samfunn?