Amming gir bedre helse for barn og mor | Anne Bærug
Spedbarn får beskyttelse mot infeksjoner, høyere IQ og kan få redusert risiko for overvekt og diabetes type 2.
Norske og internasjonale fagmiljøer innen spedbarnsernæring anbefaler at spedbarn får morsmelk i minst ett år.
I diskusjonen om tredeling av foreldrepermisjonen hevder enkelte debattanter at det egentlig ikke er helseforskjeller mellom ammede og ikke-ammede barn. Videre påstås det at de fordelene man finner skyldes at mødre som velger å amme er mer intelligente enn andre.
Begge deler er feil.
Uetisk å fordele ulik ammelengde
Helsefordelene ved amming er godt dokumentert ved epidemiologiske og biologiske studier. En oversiktsartikkel fra The Lancet i 2016, basert på 28 metaanalyser, konkluderte med at amming også i høyinntektsland gir spedbarn beskyttelse mot infeksjoner, litt høyere IQ og trolig redusert risiko for overvekt og diabetes type 2. For mor beskytter amming blant annet mot kreft i bryst og trolig i eggstokker.
Det er viktig å være klar over at dette er funn på befolkningsnivå. I oversiktsartikkelen er det kun lagt vekt på observasjonsstudier der det er grundig statistisk kontrollert for sosioøkonomisk posisjon og andre faktorer som påvirker både amming og helse. At det er morsmelk i seg selv og ikke høyere intelligens og utdannelse hos ammende mødre som forklarer helsefordelene, gis støtte av studier fra samfunn der det ikke er kvinnene med høyest utdannelse som ammer lengst.
Eksempelvis viste en studie fra Brasil, publisert i The Lancet i 2015, at amming i første leveår var forbundet med økt intelligens, utdannelse og inntekt hos barna 30 år senere, uavhengig av sosiale mønstre. Betydningen av morsmelk er så godt dokumentert at det anses som uetisk tilfeldig å fordele mødre til råd om ulik ammelengde.
Stina Reksten: Man trenger ikke være forsker for å vite at amming er godt for babyen
Hva er det med morsmelk?
Morsmelk er en levende væske som inneholder et mangfold av beskyttende komponenter. Antistoffer danner en barriere i barnets tarmslimhinne som hindrer bakterier og virus fra å trenge inn i barnets kropp. Slik beskyttes barnet mot bakterier og virus som mors immunsystem har vært mobilisert mot. Oligosakkarider, en type karbohydrater, i morsmelk fremmer vekst av de gode bakteriene i spedbarnets tarm, og dette kan være er en forklaring på beskyttelse mot diabetes type 2 og overvekt senere.
Ammede barn har større områder med hvit substans i hjernen, noe som er viktig for kognitiv funksjon. Trolig henger dette sammen med fettstoffer i morsmelken. Det avdekkes stadig nye egenskaper ved morsmelk: nylig ble det påvist stamceller som kan reparere skade og vedlikeholde vev i kroppen.
Marianne Jemtegård: Kvinner føler seg regelrett mobbet under svangerskapet og i barselperioden. Av andre kvinner! Hva er det vi driver med?
Minst åtte måneders betalt permisjon
I Norge er mødre motivert for å amme, og vi har hatt god ammestatistikk. Fra 2007 til 2013 sank imidlertid andelen barn som fikk morsmelk i andre levehalvår, sammenfallende med at mors permisjonstid ble redusert. Vi kan forvente en ytterligere nedgang nå når det igjen er kuttet i mors permisjon.
Følger man anbefalingen om fullamming – eller mest mulig morsmelk – til seks måneders alder, og deretter gradvis tilvenning til annen mat, vil den faste føden først ved åtte måneders alder utgjøre en vesentlig del av næringen barnet får i seg. Et barn på syv måneder har best av en betydelig mengde morsmelk, og produksjonen holdes oppe ved at barnet ammes mange ganger i døgnet. Når barnet ammes sjeldnere, vil melkeproduksjonen raskt synke.
Samfunnet må legge til rette for at amming i hele første leveår er et reelt valg. Derfor er det viktig at mor gis mulighet til minst åtte måneders betalt permisjon etter fødselen.
