Ingen tvil : Morsmelk er best, både for baby og mor| Ellen Margrethe Carlsen
Kan vi være så sikre på at helsefordelene faktisk skyldes morsmelk og ikke andre forhold hos barn og mor?
I debatten om fordeling av foreldrepermisjonen stilles det spørsmål ved om amming egentlig er så viktig som helsemyndighetene vil ha det til. Svaret er ja.
Utvetydig
Morsmelk er den beste maten for spedbarn, ingen tvil. Men har morsmelk noen helsemessig betydning i vår del av verden med god hygienisk standard og rent vann til utblanding av morsmelkerstatning?
Svaret er fortsatt et utvetydig ja.
- Også i vår del av verden har babyer som får morsmelk mindre risiko for infeksjoner mens de er spedbarn og lavere risiko for overvekt og diabetes type 2 senere i barneårene og trolig i voksen alder.
- Ammede spedbarn har litt høyere IQ. Mødre som ammer, har redusert risiko for brystkreft og sannsynligvis også lavere risiko for kreft i eggstokker.
- Globalt kunne mer enn 20.000 kvinneliv årlig vært spart ved økt amming.
Kan vi være sikre?
Men kan vi være så sikre på at disse helsefordelene faktisk skyldes morsmelk og ikke andre forhold hos barn og mor, som mors utdannelse, intelligens og allmennkunnskap?
Fortsatt ja. Dette er det bred enighet om blant dem som forsker på amming og spedbarnsernæring. Helsedirektoratet baserer sine anbefalinger på samme kunnskapsgrunnlag som Verdens helseorganisasjon og internasjonalt ledende fagmiljøer.
Man trenger ikke være forsker for å vite at amming er godt for babyen | Stina Reksten
Forskning og erfaring
Når Helsedirektoratet lager retningslinjer og anbefalinger, tas det utgangspunkt i systematiske kunnskapsoppsummeringer – så sant slike finnes. Dette er oppsummert forskning der man samler resultatene fra mange enkeltstudier, og det stilles strenge krav til studiene som inkluderes. Helst skal det være såkalte randomiserte, kontrollerte studier (RCT), det vil si at deltagerne tilfeldig fordeles i to grupper som får ulike tiltak og så senere sammenlignes.
Når dette ikke er mulig, brukes observasjonsstudier. Når det gjelder amming, kan man ikke fordele barn tilfeldig til amming i en gruppe og ikke amming i en annen gruppe, rett og slett fordi det ville være uetisk å frarøve spedbarn morsmelk for forskningens skyld. I stedet kan man følge grupper av barn og sammenligne helseutfall hos ammede versus ikke ammede uten inngripen eller påvirkning på noe vis. Slike studier er ikke like sikre som RCT-studier, fordi det kan tenkes at den observerte helseeffekten kan skyldes faktorer som både påvirker amming og helse.
Statistisk kan man likevel kontrollere eller justere for slik samvariasjon i betydelig grad. Når vi lager anbefalinger, kombineres forskningsbasert kunnskap med erfaringsbasert kunnskap og brukerens behov.
Barn bør få morsmelk i minimum ett år | Hansen, Øydgard og Bruun
Både barnets og mors helse
Alle systematiske kunnskapsoppsummeringer som har sett på helseeffektene av amming, konkluderer med det samme: Morsmelk er bra for helsen til babyer og amming er bra for helsen til mor.
En stor og grundig oppsummering publisert av Cesar G. Victora og medarbeidere i The Lancet i 2016, inkluderte en rekke metaanalyser der dataene fra mange enkeltstudier er slått sammen slik at risikoen for tilfeldige funn reduseres og funnene styrkes
Helsedirektoratet anbefaler at spedbarn får morsmelk i hele første leveår og gjerne lenger, så sant mor og barn trives med det. De første seks månedene bør barnet fullammes eller få så mye morsmelk som mulig. Deretter bør annen mat gradvis innføres i form av fast føde. Fra ett års alder kan barnet gå over til familiens kosthold, men morsmelk er verdifullt også i andre leveår.
Det er Helsedirektoratets oppgave å gi oppdatert og god informasjon om spedbarnsernæring, slik at mødre kan ta et informert valg. På helsenorge.no er det oppdaterte artikler om både amming og morsmelkerstatning.
