Vikarlærer Solbergs metode | Eivind Trædal

Dessverre er den politiske debatten i Erna Solbergs klasserom stadig mer preget av hersketeknikker, uthenging, sjikane og trusler.

For syv år siden skrev daværende redaktør i Bergens Tidende, Trine Eilertsen, en svært populær kommentar, under tittelen «Lærer Bjørndals metode». Teksten har seinere gått inn på pensum i det norske skoleverket. Den handler om en ungdomsskolelærer som tar tak i mobbing. Jeg tror det er på tide at statsministeren vår plukker opp denne teksten igjen og leser den grundig.

Kommentaren handler om hvordan en elev, Else, blir mobbet av to medelever. Men i stedet for å ta tak i dem, tar læreren med seg de mest populære elevene i klassen ut av klasserommet og gir dem en skyllebøtte. Han mener de har skyld i at Else blir mobbet. «Deres ansvar ligger i at dere ikke gjør noe for å stoppe det», forklarer Bjørndal, mens han smeller neven i bordet.

Metoden gir gode resultater. Neste gang noen prøver å herse med Else i klasserommet, reiser en av de mest populære i klassen seg opp, retter en pekefinger mot mobberen og roper «Og du! Du holder godt kjeft, din idiot!».

Mobberen blir blek om nebbet, og Else får det etter hvert bedre. «Det er umulig å glemme en slik vekker, det gjør noe med synet på ansvar resten av livet», skriver Eilertsen.

Mobbing som metode i innvandringsdebatten

Hvis Norge er et klasserom, er regjeringspartiene blant de mest populære elevene i klassen. De er blitt valgt inn av flertallet. På toppen sitter læreren, vår statsleder Erna Solberg. Vårt samfunn er ikke fritt for mobbing, hverken i skolen, i arbeidslivet eller mellom mennesker i godt voksen alder. Og politiske debatter er kanskje noe av det som uløser det største villdyret i ellers ganske konfliktsky og vel forlikte nordmenn.

De aller mest aggressive stormene har vi på innvandringsfeltet (med bompenger og ulv på velfortjent sølv- og bronseplass). Her finnes det mange aktører som bruker mobbing som metode. Den profilerte og unge samfunnsdebattanten og poeten Sumaya Jirde Ali har for eksempel levd med en ekstrem storm av trusler og hets etter at hun i fjor gjorde sitt gjennombrudd, med skarp kritikk av det norske majoritetssamfunnet.

• Sumaya Jirde Ali: – En mann skrev at jeg bør helles bensin på og brennes

Fyrer opp under aggresjonen mot Ali

Jirde Ali blir forsøkt mobbet ut av norsk offentlighet gjennom kampanjer. Den høyreradikale «nettavisen» Resett har publisert sak etter sak der de sprer feilaktige påstander om henne og fyrer opp under aggresjonen som fyller innboksen hennes med trusler. Den falske nyhetssiden 24nyhetene kjørte lenge kampanje.

En av de ansatte i Human Rights Service har, absurd nok, kalt henne for islamist. Og den høyreorienterte «nettavisen» Nettavisen publiserte denne uken en blokk fra Frp-medlem Karine Haaland som i sine krøkkete forsøk på å umyndiggjøre Jirde Ali, i praksis ender opp med å stemple henne som en mindre verdig samfunnsdebattant enn en hvit nordmann.

Drapstrusler

At Jirde Ali har sagt «Fuck Listhaug» (et utsagn hun senere har sagt at hun angrer på), bør være godt innenfor hva vi må tåle av friske utspill i et fritt samfunn. Man kan lure på hva som skjedde med det samfunnet som for noen år siden klappet oss selv stolt på ryggen over at at vi ikke skal la oss krenke eller akseptere noen innskrenkinger av ytringsfriheten.

• Leder i Dagsavisen: Farlig hat mot Sumaya Jirde Ali. Resett og Lurås kan umulig være overrasket over hvilket grums de har manet fram i egne kommentarfelt

Det kan se ut som denne godviljen ikke er like stor når den som provoserer er en ung kvinne med hijab og sterke meninger. Mennesker som sender drapstrusler til en ung muslimsk samfunnsdebattant fordi hun krenker deres favorittpolitiker, er ikke stort bedre enn dem som truer mennesker på grunn av fornærmelser mot deres profet. Det er også smått absurd at motstanderne av politisk korrekthet plutselig er blitt så bestyrtet over at en ung person banner på twitter eller i festlig lag.

Hetsen og truslene har ført til at Ali har varslet at hun ikke vil delta i markeringen av kvinnedagen 8. mars i Bergen. Dermed har hetserne lyktes i å svekke hennes ytringsfrihet.

• Sumaya Jirde Ali: Trekker seg fra 8. mars-markering i Bergen etter hets

Med milliardærer i ryggen

Det skremmende med dette er at disse radikale stemmene ikke tilhører en utdefinert utkant av norsk offentlighet. Tvert imot har de eliten i ryggen. Resett har fått støtte av milliardærer som Mikkel Dobloug, Jan Haudemann-Andersen og Øystein Stray Spetalen (som for øvrig også sitter i Pressens Faglige Utvalg). Human Rights Service får 1,7 millioner i statsstøtte i året av Regjeringen.

24nyhetene ble startet av en multimillionær. Sammen med flere overlappende nettsider og facebookgrupper utgjør nettmiljøene et mektig apparat for å true og hetse debattanter til taushet. Mange av Regjeringens egne medlemmer sprer nyhetssaker fra disse sidene.

Det er lett å underslå problemet ved å omtale «nettmobben» som om det er snakk om ukontrollerte horder, men i virkeligheten handler det om temmelig velorganiserte miljøer, som gjennom målrettede kampanjer med karakterdrap og hets har som mål å kneble «brysomme» stemmer i norsk offentlighet, med direkte og indirekte støtte både fra Regjeringen og den økonomiske eliten.

Solberg fremstår som en passiv vikarlærer

Med så mange velorganiserte mobbere i klasserommet, er det på tide å rope på læreren. Men hva er lærer Solbergs metode? Hun gjentar at hun «selvfølgelig er mot hets og trusler», eller at hun «ikke ville valgt de ordene». Regjeringen lanserer handlingsplaner mot netthets og mobbing, men problemet ser bare ut til å bli verre.

Solberg fremstår mest som en passiv vikarlærer som ikke ønsker for mye bråk, og er fornøyd så lenge ingen stikker hverandre i øynene med passeren. Kanskje det er på tide å bytte taktikk?

For å få bukt med denne trusselen mot ytringsfriheten, trenger vi en nasjonal klasseforstander av lærer Bjørndals kaliber. Det er på tide at vikarlærer Solberg samler de kuleste i klasserommet - i alle fall de som er kulest i øynene til ytre høyre - og tar en alvorsprat med dem. Listhaug eller andre Frp-ere kan ikke klandres for enhver trussel eller ethvert utslag av hets mot minoritetsnordmenn. Men som noen av de mest toneangivende i klassen, har de et ansvar for å stoppe det.

Bør slå neven i bordet og kreve ansvarlighet

Dersom Sylvi Listhaug for eksempel hadde reist seg opp i klasserommet, rettet en finger mot de hatefulle, hetsende og truende idiotene og klart og tydelig bedt dem om å holde kjeft (i de litt mer diplomatiske vendingene som kler en justisminister), så ville det være et godt bidrag til å sikre ytringsfriheten til alle. Dette er en av de viktigste oppgavene for en justisminister, selv for dem som bruker ytringsfriheten til å si «fuck justisministeren». Men om Listhaug skal gjøre det, trenger hun kanskje en liten pep-talk av sjefen.

Det er på tide at Norges klasseforstander Erna slår neven i bordet og krever ansvarlighet. Vikarlærer Solbergs metode fungerer ikke lenger.

Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.