Debatt

Fremtidige krigsforbrytere kan ikke lenger føle seg trygge på at de ikke vil bli straffet | Sofie A. E. Høgestøl

  • Sofie A. E. Høgestøl
    Universitetslektor, Det juridiske fakultet, UiO

Under Karadžićs lederskap bedrev Bosnia-serberne etnisk rensing av serbiske områder, skriver debattanten. Dado Ruvic, NTB Scanpix

Det viser dagens dom mot Karadžić.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Idet store deler av Europa tok påskeferie, mottok Radovan Karadžić endelig sin dom fra FNs krigsforbryterdomstol for det tidligere Jugoslavia (ICTY), klokka 14 i dag.

Dommerne leste opp kjennelsen i nesten to timer, og Karadžić blekjent skyldig i alle ni tiltalepunktene knyttet til krigsforbrytelser og forbrytelser mot menneskeheten.

Men kanskje aller viktigst: Han ble også funnet skyldig for folkemordet i Srebrenica og dømt til 40 år i fengsel.

Med denne dommen blir Karadžić den mest høytrangerende personen i Europa som er dømt for krigsforbrytelser, siden nazilederne ved Nürnberg.

Krigene gjenopplivet engasjement

Oppløsningen av føderasjonen i det som da het Jugoslavia, på begynnelsen av 90-tallet, utløste en rekke kriger blant de nyformerte republikkene, kriger som med tiden ble Europas blodigste siden 1945.

Av disse var krigen i Bosnia— Hercegovina spesielt brutal, hvor omlag 100000 personer mistet livet.

Krigen varte fra 1992 – 1995, og stridens kjerne lå mellom serbiske, bosnisk-muslimske og kroatiske grupperinger, som alle ønsket å ta kontroll over den nye republikken i Bosnia.

I et forsøk på å løsrive seg fra Bosnia-Hercegovina, utnevnte Karadžić, som ledet den serbiske grupperingen, seg til president av en ny serbisk republikk «Republika Serpska».

Under hans lederskap bedrev Bosnia-serberne etnisk rensing av serbiske områder, noe som medførte drap på titusener sivile og drev flere hundretusen på flukt.

Under Karadžićs lederskap bedrev Bosnia-serberne etnisk rensing av serbiske områder

Det var spesielt overgrepene mot sivilbefolkningen under beleiringen av Sarajevo og massakren i Srebrenica i 1995 som fikk det internasjonale samfunnet til å reagere. I Srebrenica erobret serbiske styrker det som skulle være et sikkert FN-område og gikk systematisk til verks med å drepe ca. 8 000 muslimske menn og gutter.

Krigsforbrytelsene i det tidligere Jugoslavia var såpass alvorlige at de ikke bare vekket et militært engasjement fra verdenssamfunnet, de gjenopplivet også engasjementet for en domstol som kunne straffeforfølge menneskene som var ansvarlig for slike forbrytelser.

En domstol som kunne videreføre rettsprinsippene fra Nürnberg om at statsledere og enkeltpersoner kan bli stilt for retten for å ha iverksatt massemord.

FNs Sikkerhetsråd opprettet således ICTY i 1993, som verdens første internasjonale straffedomstolen på nesten 50 år.

Mandatet til den nye domstolen var å straffeforfølge personene ansvarlige for krigshandlingene i Jugoslavia.

Har fungert som egen advokat

Karadžić sto naturlig nok på toppen av listen over de som var mest ansvarlige for massevolden, og han var følgelig en av de første som ble tiltalt av den nye domstolen i juli 1995.

Det skulle imidlertid ta 13 år å pågripe han.

Som tatt rett ut av en dårlig James Bond film, greide mannen – som før 11. september 2001 var verdens mest ettersøkte person – å leve i skjul under aliaset «Dragan Dabic», mens han jobbet som alternativ medisinmann midt i Beograd.

Han ble ikke arrestert av serbiske sikkerhetsstyrker før 2008.

Rettssaken mot Karadžić startet for fult i oktober 2009, og tiltalen mot ham var da på 11 punkter. Av de 11 tiltalepunktene var fire for krigsforbrytelser, fem for forbrytelser mot menneskeheten og to anklager om folkemord.

Aktoratet hevder i tiltalen at han er ansvarlig for både beleiringen av Sarajevo og folkemord i Srebrenica.

Rettsforhandlingene har heller ikke manglet på dramatikk. Karadžić har hele veien utfordret rettsprosessen og har til tider truet med å boikotte sin egen rettsak.

Men det mest kontroversiellere er kanskje det faktumet at Karadžić har valgt å representere seg selv, som vil si at han har fungert som sin egen advokat i rettsalen.

Det mest kontroversiellere er kanskje det at Karadžić har valgt å representere seg selv i rettsalen

I praksis har dette vært både tidskrevende og dyrt, ettersom Karadžić har fått bistand fra sitt eget forsvarsteam, men retten har samtidig oppnevnt et ekstra advokatteam som var på standby i tilfelle han ikke lenger var i stand til å forsvare seg selv.

Dette er litt av grunnen til at selve rettsaken har tatt fem år å gjennomføre.

Dommerne har i tillegg brukt nesten 18 måneder på å skrive dommen.

Dommeren: Drapene ikke mulig uten ham

Tiltalepunktene knyttet til krigsforbrytelser og forbrytelser mot menneskeheten, var sett på som relativt ukontroversielle, og selv Karadžić og hans forsvarsteam forventet at han skulle bli dømt på disse punktene i dag, og det ble han også.

Karadžić ble kjent skyldig i alle ni tiltalepunktene.

Dommeren fastslo blant annet at Karadžić var helt «instrumental» i beleiringen av Sarajevo, og at uten hans bidrag ville ikke drapene på sivile vært mulig.

Uten hans bidrag ville ikke drapene på sivile vært mulig, fastslår dommeren

Han ble følgelig funnet ansvarlig for forbrytelsene i Sarajevo, der 10000 mennesker mistet livet.

Før dommen var det knyttet stor spenning rundt de to folkemordstiltalene. Tidligere rettsaker har vist at det kan være svært utfordrerne å få ledere, og da særlig politisk ledelse, dømt for folkemord. Dette fordi påtalemyndigheten må kunne vise at den tiltalte har handlet med folkemordhensikt, det vil si at vedkommende hadde som hensikt å ødelegge en etnisk, nasjonal eller religiøs gruppe.

Aktoratet har ført 337 vitner og fremlagt 11,000 skriftlige bevis i løpet av saken, i håp om å få Karadžić dømt for folkemord og bevise folkemordhensikten.

Men Karadžić ble allikevel frikjent for den første folkemordstiltalen, nettopp fordi dommerne mente at der ikke eksisterte nok bevis til å kunne konkludere at han hadde handlet med folkemordhensikt i enkelte serbiske byer i Bosnia.

Overraskelsen var derfor stor når dommerne, en snau time senere, fastslo konsekvent at Karadžić var ansvarlig for folkemordet av bosniske muslimer i Srebrenica i 1995.

Man kunne nesten se lettelsen på aktoratet da dommerne kunngjorde at Karadžić var skyldig i folkemordet .

Folkemorddommen er en stor seier for påtalemyndigheten og gjør denne saken enda mer historisk.

Et stort eksperiment innen strafferett

Det er treffende at det er akkurat ICTY som nå har dømt den viktigste europeiske krigsforbryteren siden andre verdenskrig, ettersom Jugoslavia-domstolen som sagt er den første internasjonale straffedomstol siden Nürnberg.

ICTY var og forblir et stort eksperiment innen internasjonal strafferett.

Verdenssamfunnet har opprettet hele fem internasjonale straffedomstoler siden Jugoslavia-domstolen, inklusivt en permanent internasjonal straffedomstol i Haag.

20 år senere blir det da lett å glemme at ICTY var en banebrytende domstol da den ble opprettet.

Der det i dag kan virke helt naturlig at lederne for Jugoslavia-krigene skulle stilles for retten, var det en nokså radikal tanke på 90-tallet.

Flere eksperter spådde dessuten at den nye domstolen ikke ville være i stand til å gjennomføre mandatet sitt.

Jugoslavia-domstolen har til tider slitt voldsomt med å utføre straffesakene sine, men på tross av vanskelige omstendigheter og kritikere, er domstolen nå i ferd med å ferdigstille sine siste saker.

Karadžić-dommen blir i denne konteksten spesielt viktig for domstolen, da den beviser at ICTY også har vært i stand til å straffeforfølge topplederne for krigsforbrytelser og folkemord.

Ingen av de stridende partene i Jugoslavia-konflikten kunne ha forutsett i 1991 at de risikerte å bli straffeforfulgt av en internasjonal domstol for brutaliteten de beordret.

Ettermælet til ICTY vil være at fremtidige krigsforbrytere ikke kan føle seg like trygge på at deres forbrytelser vil gå ustraffet.

Ettermælet til ICTY vil være at fremtidige krigsforbrytere ikke kan føle seg like trygge på at deres forbrytelser vil gå ustraffet.

Dagens dom mot Kradžić burde tjene som en krass påminnelse om dette for de som leder, planlegger og gjennomfører massevold.

Mer om dommen:

Les også

Karadzic dømt for forbrytelser mot menneskeheten


Identifiseringen av ofre fra Srebrenica pågår fremdeles:

Les også

Restene av ofre fra Srebrenica er spredt i flere massegraver

Les de sterke beretningene fra dem som opplevde krigen i Bosnia:

Les også

Voldtatt under Bosnia-krigen. 20 år etter kom erstatningen.

Kristin Toverud Klaveness om Bosnia-Hercegovina 20 år etter krigen:

Les også

Delte skoler, etniske partier, delt bosetning. Bosnia-Hercegovina har fremdeles en lang vei å gå

Azra Korjenic kom til Norge under Bosnia-krigen:

Les også

«Jeg kostet dere millioner av kroner. Jeg minnes på det hver dag.»

Kronikk av Knut Vollebæk:

Les også

Forbrytelsen i Srebrenica er et folkemord verdenssamfunnet ikke stanset 

Få med deg debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.

Les mer om

  1. Debatt
  2. Menneskerettigheter
  3. Krigsforbrytelser
  4. Bosnia-Hercegovina

Relevante artikler

  1. VERDEN

    Karadzic må sone resten av livet i fengsel for krigsforbrytelser

  2. VERDEN

    «Slakteren fra Bosnia» dømt til livsvarig fengsel for folkemord

  3. VERDEN

    25 år siden 8000 ble drept i Srebrenica. Fremdeles begraves de døde.

  4. VERDEN

    De var ansvarlige for det største blodbadet i Europa etter krigen. Likevel blir det sett på som helter.

  5. KRONIKK

    For 25 år siden skjedde et folkemord i Europa. Det vil mange at vi skal glemme.

  6. VERDEN

    – Klienten min har tatt gift, ropte advokat etter dom i krigsforbrytersak. Nå er klienten død.