Debatt

Ansvaret for naturødeleggelsen | Georg Fredrik Rieber-Mohn

  • Georg Fredrik Rieber-Mohn
    Tidligere høyesterettsdommer
Det er rikspolitikerne som har ansvar for hvordan hytteutbyggingen skal skje i den norske fjellheimen, skriver Georg Fredrik Rieber-Mohn. Bildet viser et hytteområde i Eggedalsfjellet i Buskerud i februar i fjor.

Hovedansvaret for den mistrøstige utviklingen og store planer for hyttebygging til fjells ligger hos de sentrale myndigheter.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Magne Akervold kommenterer mine innlegg i Aftenposten 12. mars og holder i det minste et saklig nivå. Men argumentene hans rekker ikke langt.
Det er riktig at sentrale politikere har gitt kommunene stor frihet til å selv å bestemme over hytteutbyggingen. Som ordføreren i Flå bekreftet i avisen Hallingdølen: «Den viktigste årsaka til at det har vore så lite motstand mot gigantutbygginga av hytter ligg i nye og meir liberale signal frå regjeringa».

Det politiske spørsmålet – om det bør være rikspolitisk styring med utviklingen – var hovedpoenget i min første artikkel.

Flå var bare et eksempel på hvor galt det kan gå når lokale politikere med milliardærer i ryggen øyner store inntekter.

Urbanisering av natur

Jeg har ikke bedt om stans i hyttebyggingen. Det er omfanget og terrengvalget i Flå jeg har kritisert. Akervold er uryddig når han hevder jeg har kalt den aktuelle utbyggingen i Flå for å ødelegge «enorme naturområder». Hadde han lest mitt forrige innlegg nøye, ville han ha sett at uttrykket er brukt i en kommentar til arkitekt Haug, som hadde det nasjonale perspektiv for øyet. Hvis Flås eksempel skal følges av mange kommuner, vil nettopp enorme naturområder bli urbanisert – til glede for noen få og med store tap for fremtidige generasjoner.

Hva med hensyn til natur og økologi?

Utbyggingsområdet i Flå er et sammenhengende og nærmest urørt naturområde. Det blir meningsløst når Akervold ramser opp hvor stort utmarksareal Flå har. Da tar han med fjell- og landskapsvernområder, hvor hytter ikke skal bygges. Og bratte skoglier som er like uaktuelle. Turufjell-utbyggingen omfatter nærmere 14 kvadratkilometer, av Asplan Viak – kommunens konsulent – karakterisert som et «svært stort planområde».

Men hva med å moderere seg noe og ta mer hensyn til natur og økologi i planene? Man behøver ikke å gape fullt så høyt for å få i seg mat.

Akervold utbroderer de store, økonomiske fordelene kommunen vil ha av gigantutbyggingen. Ingen har betvilt det.

Men hva med å moderere seg noe og ta mer hensyn til natur og økologi i planene? Man behøver ikke å gape fullt så høyt for å få i seg mat.

Akervold skriver også at utbyggingen skal skje over 40–50 år, men samtidig at markedet bestemmer utviklingen og etterspørselen er meget stor. Jeg er i liten tvil om at det er dette som bestemmer tempoet.

Hovedansvaret for denne mistrøstige utviklingen ligger hos de sentrale myndigheter. Som professor Olav Hjeljord skrev i Aftenposten 2. mars: «Ikke bare vår egen riksrevisjon, men også rapporten Mountain Watch i FNs miljøprogram for 2001 har gitt norske miljøvernmyndigheter kraftig kritikk for meningsløs nedbygging av natur og for å mangle oversikt over hva som skjer i ulike deler av landet».

Da er ballen hos rikspolitikerne. Hvem sparker først?

  • Følg debatten om hyttebygging i fjellet:

Les også

  1. Hytteutbygging raserer villmarken. Hvor lenge skal dette få fortsette? | Georg Fr. Rieber-Mohn

  2. Naturødeleggelsen ved hyttebygging kan reduseres | Jon Haug

  3. Ett sted må vi sette bremsene på. Det er ikke en menneskerettighet å eie hytte | Georg Fredrik Rieber-Mohn

  4. Ødeleggelse av villmarksnatur | Fredrik Holth

  5. Ingen kan leve av urørt natur | Magne Akervold

Les mer om

  1. Hytteutbygging
  2. Natur
  3. Fjell
  4. Utbygging