Debatt

Helseministeren bør lytte mindre til byråkratene og mer til de som faktisk leverer helsetjenestene | Torkel Steen

  • Torkel Steen
    Overlege dr. med., Oslo universitetssykehus HF

Det forundrer meg at byråkrater som aldri har hatt ansvaret for en pasient, har så sterke meninger om hvordan vi finner utveier, skriver overlege Torkel Steen. Her ser vi en operasjon ved Haukeland sykehus. Paul S. Amundsen

Skal man ta risikoen ved å avbryte operasjonen halvveis? Eller filme røntgenskjermen med mobilen og sende til kolleger som kan gi råd?

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Mitt innlegg «Dødelig personvern» (19.12) har skapt reaksjoner. Utallige e-poster og SMS-er fra pasienter, leger, professorer, registerledere, forskere, et tidligere pasientombud og en tidligere sykehusdirektør: Alle sier «Takk! På tide å få dette belyst».

Vi som faktisk utøver helsetjenesten, opplever altså at særnorsk «personvern» er i konflikt med pasientsikkerhet og effektivitet. På individnivå, ved at informasjonsutvekslingen er mangelfull og tungvint. På systemnivå ved at registre og forskning kompliseres, fordyres eller hindres.

Torkel Steen, overlege dr. med., Oslo universitetssykehus HF. Jan Tomas Espedal


Tolker loven for strengt

Helseminister Bent Høie skriver (27.12) at enkelte av restriksjonene personvernombudet har gitt, og som jeg belegger med referanse, ikke er i tråd med loven: Personvernombudet tolker loven for strengt. Det var faktisk sluttpoenget i mitt innlegg 19.12. Godt å få det bekreftet fra høieste hold.

Datatilsynet skriver (27.12) at personvernombudet på Oslo universitetssykehus (OUS) kan overprøves av ledelsen. De spiller altså ballen til sykehusdirektøren. Det er på tide han tar den.

Høie skriver også at «Statens helsenett» er etablert for utveksling av informasjon. Han sikter nok til «Norsk helsenett», som nylig er tatt i bruk for elektronisk utveksling av epikriser og henvisninger mellom sykehus og fastleger. Men det brukes faktisk ikke til informasjonsutveksling i hastesituasjoner. Fordi det ikke er ferdig, ikke «breddet», ikke kompatibelt med interne IT-systemer, venter på sikkerhetsgodkjenning eller er blitt for dyrt? Hva vet jeg?

  • Les også: Helseministeren tilslører hva helsepersonell har lov til å søke av informasjon i pasientjournalen | Olav Røise

Ministerens informasjon må komme fra administratorer som gir et rosenrødt bilde av et uferdig system. Kanskje ikke så rart, siden det antagelig har kostet utallige millioner. Mens vi venter på praktisk brukbare, supersikre IT-løsninger, lever telefaksen i beste velgående. Vi fakser til og med internt på OUS, fordi for eksempel EKG ikke skannes til journalen før lenge etter at pasienten er utskrevet.


Avbryte operasjonen halvveis?

Mobiltelefonbilder er også nødvendig. Et ferskt eksempel: Under en operasjon på et stort sykehus oppstår en uventet situasjon. Røntgenbildene viser problemet. En av legene ringer til kolleger på Ullevål for et råd. Vi kan ikke se bildene over nett. Pasienten ligger på bordet med åpent sår og ledninger i hjertet. Skal man ta risikoen ved å avbryte operasjonen halvveis? Eller filme røntgenskjermen med mobilen og sende til kolleger som kan gi råd?

Vi står i lignende situasjoner stadig vekk, og må forholde oss til dem. Straks. Det forundrer meg at byråkrater som aldri har hatt ansvaret for en pasient, har så sterke meninger om hvordan vi finner utveier.


Prioriterer pasientene

Det er ikke riktig at leger «skryter» av at de bryter personverninstrukser, slik Datatilsynet skriver. Vi ser oss tvunget til det når vi må velge mellom pasientsikkerhet og «personvern»-instruks. Er det da instruksene eller legeetikken som må endres? En samvittighetsfull lege prioriterer pasientens liv og helse.

Datatilsynet skriver at OUS ikke har «falt for fristelsen til å lene seg på hva danskene har kommet frem til i sin vurdering av pacemakerregisteret, men gjort egne vurderinger». Det er faktisk feil. OUS har aldri realitetsvurdert det danske registeret. Kanskje fordi de har brukt millioner på en fortsatt uferdig løsning i regi av sykehusets egen IT-avdeling?


Overvurderer sin betydning

Til slutt forsøker Datatilsynet seg med påstander om at IT-sikkerheten er avgjørende for risikoen for svikt av en hjertestarter eller en respirator og henviser feilaktig til meg. Jeg har aldri påstått noe slikt. Hverken hjertestarteren eller respiratoren er «på nett» under bruk. Og hadde de vært det, ville norske «personvern»-myndigheter neppe hatt kompetanse til å overprøve.

Slikt utstyr kjøpes ferdig godkjent fra utlandet. Og det virker, i motsetning til lokalutviklede sykehus-IT-systemer. Datatilsynet overvurderer sin betydning for pasientsikkerheten.


Reaksjonene på mitt innlegg, Aftenpostens kommentar og senere leder (24.12), er ikke bare interessante for debatten om «personvern» kontra pasientsikkerhet. De viser at helsevesenets ledelse, med ministeren på toppen, og instanser som Datatilsynet, har for dårlig kontakt med dem som utøver tjenestene. Det er enda mer alvorlig enn hindringene et stivbent og virkelighetsfjernt personvernbyråkrati legger i veien for et moderne, effektivt og sikkert helsevesen.

Helseministeren bør lytte mindre til byråkratene og mer til de som faktisk leverer helsetjenestene, om han vil skape pasientens helsetjeneste.

  • Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter

Les mer om

  1. Sykehus
  2. Medisin
  3. Implantater
  4. Helsepolitikk
  5. Personvern
  6. Debatt

Relevante artikler

  1. NORGE

    Legene brøt loven i akuttsituasjoner. Nå gir helseminsteren grønt lys for å sende mobilbilder fra operasjonssalen.

  2. DEBATT

    Dødelig personvern

  3. NORGE

    Ansatte ved Oslo universitetssykehus: – Vi har en fryktkultur

  4. NORGE

    21 leger har varslet om leder: Mener personvern går ut over pasientenes sikkerhet

  5. NORGE

    Vil vurdere lovendring på grunn av personvernkonflikt

  6. NORGE

    Legene i Danmark bruker dager på det som tar norske leger flere uker