Debatt

Kjære Erna, hvis du vil at folk skal få flere barn, så må vi få muligheten! | Karina Sofie Hjartlie

  • Karina Sofie Hjartlie
    Karina Sofie Hjartlie
    Oslo
Jeg ser ingen grunn til at alder skal benyttes som indikator for når et par kan få innvilget assistert befruktning, skriver Karina Sofie Hartlie (bildet), her sammen med datteren Sonja Katrine.

Å oppheve den anbefalte nedre grensen for assistert befruktning er et konkret tiltak.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Kjære Erna, dersom du med alvor ønsker å øke antall barn pr. kvinne i Norge, så bør en endring av den veiledende nedre aldersgrensen for assistert befruktning stå høyt på din agenda.

Dagens retningslinje bidrar til de historisk lave fødselsratene som du med rette er bekymret for.

Diskriminerende

I forarbeidet til bioteknologiloven er det gitt veiledende aldersgrenser for assistert befruktning, der det fremgår at kvinnens alder bør være over 25 år.

Karina Sofie Hjartlie.

Dette er retningslinjer som praktiseres på norske sykehus i dag, og som således begrenser hvem som har mulighet til å benytte seg av det offentlige tilbudet om assistert befruktning.

Praksisen er i mine øyne diskriminerende overfor par som av ulike årsaker har nedsatt fertilitet.

Hvorfor kan man ikke ta beslutningen selv?

Jeg og min mann var unge da vi fikk sjokkbeskjeden om at vi med stor sannsynlighet ikke kunne få barn sammen på naturlig måte.

Overraskelsen var stor da vi startet prøverørsprosessen og ble fortalt at jeg bare noen måneder tidligere ville vært under den nedre aldersgrensen for assistert befruktning.

Hvorfor skal en 24 år gammel kvinne i et ekteskapslignende forhold ikke kunne ta beslutningen om hun ønsker assistert befruktning selv, når alle andre har muligheten til å velge om de skal få barn på naturlig måte?

Motivasjon

Jeg ser ingen grunn til at alder skal benyttes som indikator for når et par kan få innvilget assistert befruktning, når det likevel er et krav om en medisinsk og psykososial vurdering av paret.

I nyttårstalen sin snakket statsminister Erna Solberg om at Norge trenger flere barn.

En generell tvil om egnetheten til unge foreldre er tilsynelatende den eneste grunnen for at aldersgrensen er høyere enn myndighetsalderen.

I stedet for å så tvil om egnetheten til unge foreldre, kan en stille seg spørsmålet om ikke den fysiske og psykiske påkjenningen som assistert befruktning medfører, er en god indikasjon på et pars motivasjon til å ta vare på et barn?

Jeg har selv vært gjennom behandlingen og vet hvor belastende den kan være.

  • Les også: Politikken din i høst, Erna Solberg, har ikke gjort meg mer trygg på å forsøke å få flere barn

Aldersgrensen for assistert befruktning kan i verste fall bety at enkelte mister sin mulighet til å få barn. Fertiliteten til kvinner svekkes mens de venter på å få gjennomføre prøverørsforsøk, og med dette øker også risikoen for komplikasjoner og syke barn.

Et konkret tiltak

Jeg finner med andre ord ingen gode grunner for den anbefalte nedre aldersgrensen på 25 år, kun argumenter for at den bør oppheves.

Viktigst av alt kan dette gi flere muligheten til å få ett eller flere barn.

Å oppheve den anbefalte nedre grensen for assistert befruktning er dermed et konkret tiltak dersom målet er en høyere fødselsrate.

Les mer om

  1. Barn
  2. Svangerskap
  3. Familie
  4. Debatt