Debatt

Når personvern truer folkehelsen | 32 forskere ved Oslo universitetssykehus

  • 32 forskere ved Oslo universitetssykehus

Alle som samtykker til å bidra til medisinsk forskning, skal føle seg trygge på at personvernet ivaretas, skriver artikkelforfatterne. Foto: Robert McPherson

Vi har sagt ifra internt i mange år uten at noe har skjedd. Nå finner vi det riktig å gå ut offentlig.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Se navnene på alle de 32 forskerne nederst i artikkelen.

Under tittelen «Dødelig personvern» 19.12 beskriver hjertelege Torkel Steen en situasjon som mange ansatte på Oslo universitetssykehus (OUS) kjenner seg godt igjen i. Personer uten juridisk eller helsefaglig bakgrunn tolker kompliserte personvernregler og lager retningslinjer som i praksis kriminaliserer ikke bare klinisk medisin, men også lovpålagt forskning. Vi har sagt ifra internt i mange år uten at noe har skjedd. Nå finner vi det riktig å gå ut offentlig.

Les også

Les hva sykehuset svarer i denne saken

Praksis i mer enn 100 år

De fleste vet at resultater fra medisinsk forskning må publiseres for at de skal komme til nytte. Fordi ingen sykehistorier er helt like, er det ofte nødvendig å beskrive symptomer og funn på individnivå. Personvern ivaretas ved at pasientenes navn erstattes med koder og at man utelater annen informasjon som kan brukes til å identifisere dem. Dette har vært standard praksis i mer enn 100 år, og vi er ikke kjent med eksempler på at noen er blitt gjenkjent.

Det finnes unntak fra regelen som når leger formidler særskilte sykdomsutviklinger hos enkeltpersoner i såkalte kasuistikker. Men da skal pasienten lese hele artikkelen og samtykke til at den blir publisert. Kasuistikker handler gjerne om diagnoser som var vanskelige å stille, og pasientene samtykker oftest gladelig for å hjelpe andre i samme vanskelige situasjon.

Les også

Helseministeren tilslører hva helsepersonell har lov til å søke av informasjon i pasientjournalen, skriver Olav Røise

Forhindrer forskningsjuks

Når navn erstattes med en tallkode, fremstår publiserte resultater som anonyme for den som leser artikkelen. Forskningsinstitusjonen har selvsagt en liste der tallkoden er koblet til pasientenes identitet. Det er nødvendig for at man i ettertid skal kunne kontrollere at resultatene er riktige og for å forhindre forskningsjuks.

Vi husker med gru Sudbø-saken, der innsyn viste at alle pasientene var oppdiktet. Listen gjør det også mulig for forskere å gjøre oppfølgende studier for å undersøke hvordan det går med pasientene over tid. Personvernet ivaretas av Helseforskningsloven som pålegger forskeren taushetsplikt. Det innebærer at forskeren plikter å sørge for at listen oppbevares forsvarlig.

Hvis ledelsen på OUS fremmer et slikt syn på personvern, legger man ned medisinsk forskning ved landets største sykehus.


Leser loven ut av kontekst

Fordi det finnes en liste som kobler tallkoder til navn og personnummer, klassifiserer det nye EU regelverket (General Data Protection Regulation, GDPR) resultatene som personopplysninger. De er ikke anonyme, men «avidentifiserte». På OUS leser noen loven ut av kontekst og trekker slutningen at kodede forskningsresultater skal betraktes som så sensitive at de må lagres like sikkert som pasientjournaler og for enhver pris ikke publiseres.

Hvis ledelsen på OUS fremmer et slikt syn på personvern, legger man ned medisinsk forskning ved landets største sykehus.

EU har selvsagt ingen planer i den retning. Tvert imot forklarer artikkel 89 i GDPR-direktivet at det er fullt lovlig å behandle avidentifiserte data i forskningsøyemed, og begrepet «behandle» innbefatter også publikasjon.

Faktisk betaler EU- og EØS-landene mer enn en halv milliard kroner årlig til European Bioinformatics Institute i Cambridge for blant annet å gjøre avidentifiserte forskningsresultater tilgjengelige for allmennheten. Hensikten er å sikre åpenhet og at flest mulig skal ha anledning til å bearbeide data som kommer ut av svært kostbar medisinsk forskning, slik at vi får bedre diagnostikk og behandling.

Les også

Pasientsikkerhet krever ikke lovbrudd, skriver Bent Høie


Skal føle seg trygge

Pasienter har alltid bidratt med opplysninger og biologisk materiale for å bidra til bedre behandling. Takket være millioner av pasienter som i generasjoner har gjort dette, så har man i dag fått langt bedre behandling for en lang rekke sykdommer. Vi vet at dagens pasienter har et like sterkt ønske om å bidra til at nye generasjoner skal få et enda bedre behandlingstilbud for alvorlige og ofte dødelige sykdommer. Da kan man spørre seg hvilken rett folk i dørvokterposisjoner har til å legge hindringer i veien med vedtak som vil hindre utvikling av bedre helse for mange.

Alle som samtykker til å bidra til medisinsk forskning, skal føle seg trygge på at personvernet ivaretas. Foreløpig er det liten grunn til bekymring. Langt mer bekymringsfullt er det om enkeltpersoner på OUS får hindre leger og forskere i å gjøre jobben sin. Hvis vi ikke får dele kunnskap, er det god grunn til å snakke om dødelig personvern.

Samtlige undertegnede er forskere ved Oslo universitetssykehus:

Fridtjof Lund-Johansen, forsker, Avdeling for Immunologi og Transfusjonsmedisin

Jan E. Brinchmann, seksjonsleder, Avdeling for Immunologi og Transfusjonsmedisin

John Torgils Vaage, professor, Avdeling for Immunologi og Transfusjonsmedisin

Shuou-Wang Qiao, førsteamanuensis, Avdeling for Immunologi og Transfusjonsmedisin

Bjarne Bogen, professor, Avdeling for Immunologi og Transfusjonsmedisin

Victor Greiff, førsteamanuensis, Avdeling for Immunologi og Transfusjonsmedisin

Tom Eirik Molnes, professor, Avdeling for Immunologi og Transfusjonsmedisin

Torstein Egeland, professor emeritus, Avdeling for Immunologi og Transfusjonsmedisin

Ludvig Munthe, professor, Institutt for Klinisk Medisin

Guttorm Haraldsen, professor, Avdeling for Patologi

Lars Frode Jahnsen, professor, forskningsleder, Avdeling for Patologi

Alexandre Corthay, forsker, Avdeling for Patologi

Arne Kolstad, overlege, Radiumhospitalet

Harald Holte, overlege, Radiumhospitalet

Ola Myklebost, professor, seniorforsker, Institutt for Kreftforskning

Eivind Hovig, professor, Seksjon for tumorbiologi, Institutt for Kreftforskning

Johanna Olweus, professor, Seksjon for immunologi, Institutt for Kreftforskning

Vessela Kristensen, professor, Avdeling for Klinisk Molekylærbiologi

Finn Olav Levy, professor, Avdeling for Farmakologi

Marit Inngjerdingen, professor, Avdeling for Farmakologi

Jon Håvard Loge, professor, Avdeling for medisinsk adferdsvitenskap

Geir Tjønnfjord, professor, avdelingsleder, Avdeling for Blodsykdommer

Michael Bretthauer, professor, Avdeling for Helseledelse og Helseøkonomi

Mette Kalager, førsteamanuensis, Institutt for Helse og Samfunn

Torgeir Bruun Wyller, professor, Geriatrisk Avdeling

Olav Røise, professor, Ortopedisk Klinikk

Øyvind Molberg, professor, Avdeling for Revmatologi

Johan Ræder, professor, Avdeling for Anestesiologi, Akutt-Klinikken

Pål-Dag Line, professor, Avdelingsleder-Avdeling for Transplantasjonsmedisin

Einar Martin Aandahl, overlege, Avdeling for Transplantasjonsmedisin

Kjetil Sunde, professor, Avdeling for anestesiologi, Akuttklinikken

Iver Langmoen, professor, Nevrokirurgisk Avdeling

Les mer om

  1. Implantert
  2. Sykehus
  3. Helsepolitikk
  4. Forskning og vitenskap
  5. Personvern
  6. GDPR
  7. Medisin

Implantert

  1. NORGE

    Oppretter tilsynssak etter Aftenposten-avsløring

  2. NORGE

    Når alarmen går, tar det flere uker å finne pasienter som kan være i fare. Slik vil Høie løse problemet.

  3. NORGE

    Sykehusene kvitter seg med livsviktig utstyr. Pasienter kan ha fått i seg skadelige mengder aluminium.

  4. NORGE

    Plastikkirurger mener silikon i rumpen kan føre til kreft

  5. DEBATT

    Vi trenger et sentralt pacemakerregister nå!

  6. KRONIKK

    Hjertestarteren jeg fikk som barn, var farlig. Det fikk ikke jeg vite.