Pressen elsker Davids kamp mot Goliat. Unntaket er når Goliat er pressen selv. | Anki Gerhardsen

Vi er alltid beredt til å rapportere. Det eneste kravet vi stiller er at overgrepet ikke er utført av pressen selv.

Rett før helgen kunne et samlet, norsk pressekorps melde at Høyesterett forkastet Utlendingsnemndas anke i den såkalte Farida-saken. Den afghanske jenta og familien hennes fikk dermed medhold: Utlendingsnemnda har gjort feil. De har ikke hatt tilstrekkelig grunnlag for å hive Farida ut av landet, og inn i dyp fortvilelse og usikkerhet.

Dagbladet presenterte denne saken med flere bilder og en omfattende tekst. Det er jubel, det er glade mennesker, det er det stolte, fine ansiktet til Farida.

Omtrent akkurat samtidig melder nettstedet Rett24 at Dagbladets anke i den såkalte Schjenken-saken også var enstemmig forkastet. Denne gangen av Den europeiske menneskerettsdomstol (EMD).

Norsk rettsavgjørelse blir dermed det endelige punktum: Dagbladet var ikke utsatt for en knebling av ytringsfriheten. De må i stedet ta innover seg at de urettmessig har tråkket en vanlig mann dypt ned i den mørkeste fortvilelse ved å stemple ham som rasist. Skrev Dagbladet om EMDs avgjørelse? Tok de bilder av en jublende Erik Schjenken og fylte en hel avisside?

Nei, de gjorde ikke det. Ikke ett ord i papirutgaven, og kun en NTB-notis på nett. Ingen bilder. Ingen intervjuer.

Offentlig slakt, alvorlige konsekvenser

Erik Schjenken ble i 2007 fremstilt for Norges befolkning som et usedvanlig ondt menneske. Selv om navnet hans ikke ble nevnt, ble han kjent som ambulansesjåføren som lot en sterkt skadet småbarnsfar ligge igjen i Sofienbergparken i Oslo fordi den skadede hadde mørk hud og var av somalisk opphav.

Dagbladets Marie Simonsen skrev: «(..)det ambulansepersonellet så da de kom til parken, var en somalisk mann (…) Det var rasismens stygge og ubarmhjertige konsekvens. Det var resultatet av et menneskesyn, hvor noen er mindre verdt enn andre.»

Under tittelen «Grums med full spredning», skrev Haddy Njie i den samme avisen: «Du trenger ikke være uttalt rasist for å begå en rasistisk handling.»

Men Simonsen og Njie var ikke alene. Få, om noen, fant det nødvendig å undersøke om Erik Schjenken var rasist eller om han hadde gjort en medisinsk feilvurdering. To og to var liksom så sjeldent lett å legge sammen: Den store, hvite Erik. Den tynne, mørke Ali.

Daværende redaktør i bladet Kvinner og Klær, Bente E. Engesland, skrev i en leder: «Vi fikk en grell dokumentasjon på at diskriminering og fiendtlige holdninger sitter løsere enn før.»

Les også

På syv minutter gikk Erik Schjenken fra å være anonym ambulansesjåfør til å bli Norges største rasist

Etter det massive medietrykket, etter alle synserne som slaktet ham offentlig, gikk Schjenken i kjelleren. Mange år etterpå har han fortalt NRK at han lå mesteparten av dagen bak mørke gardiner på soverommet. Eller som han selv sa: «Det verste er når man sitter med hagla i munnen og lurer på hvorfor man ikke trekker av.»

Så går det an å tenke at Dagbladet sin manglende dekning av EMD-avgjørelsen ikke er representativ. Ethvert annet mediehus med respekt for samfunnsoppdraget, ville skrevet om Erik Schjenkens endelige seier, og presentert den som en skikkelig nyhet. Med bilder av en smilende og lykkelig vinner. Et intervju: Hva føler du nå? Hva mener du pressen kan lære av dette? Hvordan skal du feire dagen?

Men sånn er det ikke i norsk presse.

Ingenting som minner om unnskyld

Samme dag som Dagbladet fikk sitt avslag, fikk også Avisa Nordland melding fra EMD. Heller ikke deres anke i den såkalte kirurgi-saken vil bli behandlet. Heller ikke Avisa Nordland kan klamre seg til ytringsfrihetens fane for å forsvare sitt hardkjør mot kirurgen Rastislav Kunda, som helt ufortjent ble syndebukken da en pasient ved Nordlandssykehuset døde.

Kunda var en kirurg med et internasjonalt renommé. Over natten ble det renommeet komplett ødelagt. Utenlandske medier fanget opp norsk pressedekning, og omtalte ham som en massemorder. Selv har han fortalt at livet til hele familien gikk i stykker. Han vurderte selvmord. Kona hans gjorde et reelt forsøk.

I motsetning til Dagbladet vier Avisa Nordland EMDs kjennelse oppmerksomhet. Men på hvilken måte? Er det vinklet mot Kundas seier? Er det bilde av Kunda med blomster i hendene? Nei. Tittelen lyder: «AN-klage avvist». Og under denne tittelen er det et stort bilde av sjefredaktør Jan-Eirik Hansen som med en alvorlig mine stirrer inn i kamera sammen med avisens advokat.

Bortsett fra noen få linjer med Kundas advokat, er hele teksten viet disse to, og de sier ikke med ett eneste ord noe som kan minne om «unnskyld». De sier ikke engang: Hvis noen har opplevd vår dekning som belastende, så beklager vi det.

Pressen krever mer av andre enn seg selv

Den siste tiden har norske medier gitt klart uttrykk for hva de mener om folk som krever ytringsfrihet fremfor å si unnskyld på en troverdig og ektefølt måte når de har tråkket på andre. Dagbladet og Avisa Nordland har også skrevet tydelige kommentarer om dette.

Men selv om de nå har fått klar melding om at de selv har krenket på det groveste, unngår de behendig å erkjenne feilen offentlig. Det kommer de heller aldri til å gjøre. Men den som har fantasi kan prøve å forestille seg dekningen dersom EMD hadde kommet til motsatt konklusjon.

For slik vurderes nyheter i norsk presse. Det er alltid pågangsmot og energi når den lille mann og kvinne vinner kampen mot et institusjonelt overgrep. Som når vesle Farida knuser Utlendingsnemnda. Vi er alltid beredt til å rapportere. Det eneste kravet vi stiller er at overgrepet ikke er utført av pressen selv.

Oppdatert: Saken er oppdatert med at Erik Schjenken ikke ble identifisert ved navn i mediene. Han ble først navngitt i et intervju med A-magasinet.

På Twitter: @Anki_Ger

Få med deg debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter