Debatt

Velferdsstaten er ingen hemsko for likestillingen | Halrynjo, Reisel og Teigen

  • Sigtona Halrynjo, Liza Reisel og Mari Teigen
    Forskere ved CORE – Senter for likestillingsforskning, Institutt for samfunnsforskning

I Norge, England og USA er det ca. 20 prosent kvinner i toppledergruppene og mindre enn 10 prosent kvinner blant CEOs. Foto: Shutterstock/NTB scanpix

Hvorfor dominerer menn stadig topplederstillinger i Norge, som ellers topper internasjonale målinger av likestillingsutviklingen?

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Vi trenger mer kunnskap om trekk ved norske familie- og likestillingspolitikk som kan bidra til at «glasstaket» opprettholdes også i Norge, men vi tror ikke Nima Sanandajis analyse er til særlig hjelp for å forstå denne problematikken.

Sanandaji skriver i Aftenposten 10. april at det står særdeles dårlig til med andelen kvinner i lederstillinger i Norden.

Les innlegget her:

Les også

Norges usynlige glasstak | Nima Sanandaji

For det første kritiserer han lovreguleringen av kjønnsbalanse i bedriftsstyrer for ikke å ha hatt den ønskede effekten. Dersom en går ut fra at ønsket effekt nettopp var å øke andelen kvinner i bedriftsstyrene, tar Sanandaji feil.

Kvinneandelen i børsnoterte selskap har økt fra ca. 5 prosent ved årtusenskiftet til 40 prosent i dag. Reguleringen har med andre ord vært vellykket i dette perspektivet.

Men mange hadde større forventninger, blant annet at andelen kvinner også i toppledergrupper og blant CEOs skulle øke som en følge av flere kvinner i styrene. Dette har ikke slått til, som vi har vist i flere publikasjoner, og i CORE Topplederbarometer. En ny versjon vil bli presentert i juni i år.

Sigtona Halrynjo, Liza Reisel og Mari Teigen fra Senter for likestillingsforskning/CORE Foto: Institutt for samfunnsforskning

Et tveegget sverd

For det andre kritiserer Sanandaji at fremveksten av velferdsstaten har vært et tveegget sverd for kvinners karrière. Om han har rett i det, er et svært interessant spørsmål, som står sentralt i vår forskning.

En av utfordringene i denne forskningen er å finne statistikk som faktisk er sammenlignbar, på tvers av land. Særlig er det utfordrende å sammenligne land med ulike arbeidsmarkeds- og ledelsesstrukturer, uten å ta høyde for forskjeller i andel mellomlederposisjoner og småbedrifter.

De sammenlignbare tallene vi kjenner til, viser en forbausende likhet i andel kvinner i topplederstillinger og som CEOs i de største selskapene i en rekke land.

I Norge, England og USA er det ca. 20 prosent kvinner i toppledergruppene og mindre enn 10 prosent kvinner blant CEOs. Det er viktig å forstå hvorfor Norge ikke scorer bedre, men å konkludere ut fra dette at den norske velferdsstaten er en hemsko, er det foreløpig ikke grunnlag for.

  • Få med deg debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter

Les mer om

  1. Likestilling
  2. Arbeidsliv
  3. Ledelse

Relevante artikler

  1. DEBATT

    Kvotering sprenger ikke glasstaket

  2. DEBATT

    Meninger: Mannsdominans i de største selskapene er svært lik på tvers av land

  3. KARRIERE

    Angeliqua Ramming-Gaden søker aldri «superstjerner med konkurranseinstinkt» når hun lyser ut jobb. Det er det én spesiell grunn til.

  4. DEBATT

    Kvotering av kvinner gir neppe fremskritt for likestilling

  5. KRONIKK

    Mens min mor stelte hjemme, utfordret kvinnebevegelsen husmoridealet

  6. ØKONOMI

    Slik så det ofte ut på IT-selskapets møter. Ett år senere har de femdoblet antallet kvinnelige ansatte.