Debatt

Velferdsstaten er ingen hemsko for likestillingen | Halrynjo, Reisel og Teigen

  • Sigtona Halrynjo, Liza Reisel og Mari Teigen
    Forskere ved CORE – Senter for likestillingsforskning, Institutt for samfunnsforskning

I Norge, England og USA er det ca. 20 prosent kvinner i toppledergruppene og mindre enn 10 prosent kvinner blant CEOs. Foto: Shutterstock/NTB scanpix

Hvorfor dominerer menn stadig topplederstillinger i Norge, som ellers topper internasjonale målinger av likestillingsutviklingen?

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Vi trenger mer kunnskap om trekk ved norske familie- og likestillingspolitikk som kan bidra til at «glasstaket» opprettholdes også i Norge, men vi tror ikke Nima Sanandajis analyse er til særlig hjelp for å forstå denne problematikken.

Sanandaji skriver i Aftenposten 10. april at det står særdeles dårlig til med andelen kvinner i lederstillinger i Norden.

Les innlegget her:

Les også

Norges usynlige glasstak | Nima Sanandaji

For det første kritiserer han lovreguleringen av kjønnsbalanse i bedriftsstyrer for ikke å ha hatt den ønskede effekten. Dersom en går ut fra at ønsket effekt nettopp var å øke andelen kvinner i bedriftsstyrene, tar Sanandaji feil.

Kvinneandelen i børsnoterte selskap har økt fra ca. 5 prosent ved årtusenskiftet til 40 prosent i dag. Reguleringen har med andre ord vært vellykket i dette perspektivet.

Men mange hadde større forventninger, blant annet at andelen kvinner også i toppledergrupper og blant CEOs skulle øke som en følge av flere kvinner i styrene. Dette har ikke slått til, som vi har vist i flere publikasjoner, og i CORE Topplederbarometer. En ny versjon vil bli presentert i juni i år.

Sigtona Halrynjo, Liza Reisel og Mari Teigen fra Senter for likestillingsforskning/CORE Foto: Institutt for samfunnsforskning

Et tveegget sverd

For det andre kritiserer Sanandaji at fremveksten av velferdsstaten har vært et tveegget sverd for kvinners karrière. Om han har rett i det, er et svært interessant spørsmål, som står sentralt i vår forskning.

En av utfordringene i denne forskningen er å finne statistikk som faktisk er sammenlignbar, på tvers av land. Særlig er det utfordrende å sammenligne land med ulike arbeidsmarkeds- og ledelsesstrukturer, uten å ta høyde for forskjeller i andel mellomlederposisjoner og småbedrifter.

De sammenlignbare tallene vi kjenner til, viser en forbausende likhet i andel kvinner i topplederstillinger og som CEOs i de største selskapene i en rekke land.

I Norge, England og USA er det ca. 20 prosent kvinner i toppledergruppene og mindre enn 10 prosent kvinner blant CEOs. Det er viktig å forstå hvorfor Norge ikke scorer bedre, men å konkludere ut fra dette at den norske velferdsstaten er en hemsko, er det foreløpig ikke grunnlag for.

  • Få med deg debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter

Les mer om

  1. Likestilling
  2. Arbeidsliv
  3. Ledelse