Velferdsstaten er ingen hemsko for likestillingen | Halrynjo, Reisel og Teigen
Hvorfor dominerer menn stadig topplederstillinger i Norge, som ellers topper internasjonale målinger av likestillingsutviklingen?
Vi trenger mer kunnskap om trekk ved norske familie- og likestillingspolitikk som kan bidra til at «glasstaket» opprettholdes også i Norge, men vi tror ikke Nima Sanandajis analyse er til særlig hjelp for å forstå denne problematikken.
Sanandaji skriver i Aftenposten 10. april at det står særdeles dårlig til med andelen kvinner i lederstillinger i Norden.
Les innlegget her:
Norges usynlige glasstak | Nima Sanandaji
For det første kritiserer han lovreguleringen av kjønnsbalanse i bedriftsstyrer for ikke å ha hatt den ønskede effekten. Dersom en går ut fra at ønsket effekt nettopp var å øke andelen kvinner i bedriftsstyrene, tar Sanandaji feil.
Kvinneandelen i børsnoterte selskap har økt fra ca. 5 prosent ved årtusenskiftet til 40 prosent i dag. Reguleringen har med andre ord vært vellykket i dette perspektivet.
Men mange hadde større forventninger, blant annet at andelen kvinner også i toppledergrupper og blant CEOs skulle øke som en følge av flere kvinner i styrene. Dette har ikke slått til, som vi har vist i flere publikasjoner, og i CORE Topplederbarometer. En ny versjon vil bli presentert i juni i år.
Et tveegget sverd
For det andre kritiserer Sanandaji at fremveksten av velferdsstaten har vært et tveegget sverd for kvinners karrière. Om han har rett i det, er et svært interessant spørsmål, som står sentralt i vår forskning.
En av utfordringene i denne forskningen er å finne statistikk som faktisk er sammenlignbar, på tvers av land. Særlig er det utfordrende å sammenligne land med ulike arbeidsmarkeds- og ledelsesstrukturer, uten å ta høyde for forskjeller i andel mellomlederposisjoner og småbedrifter.
De sammenlignbare tallene vi kjenner til, viser en forbausende likhet i andel kvinner i topplederstillinger og som CEOs i de største selskapene i en rekke land.
I Norge, England og USA er det ca. 20 prosent kvinner i toppledergruppene og mindre enn 10 prosent kvinner blant CEOs. Det er viktig å forstå hvorfor Norge ikke scorer bedre, men å konkludere ut fra dette at den norske velferdsstaten er en hemsko, er det foreløpig ikke grunnlag for.
