Debatt

De viktige spørsmålene

  • Pia Farstad Eriksen

En økt bevissthet rundt hva det innebærer å skrive avhørsrapporter kan bidra til at studenter og ansatte i politiet tenker mer over hva de skriver, hvorfor de skriver og hva de ønsker å kommunisere gjennom rapportene, skriver artikkelforfatteren. Foto: Kyrre Lien

Avhørsrapporter skal være en gjengivelse av et avhør, men rapportene samsvarer ikke alltid med det som ble sagt og gjort.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Når politiet skriver avhørsrapporter er det ikke alltid informasjonen som er gjengitt samsvarer med det som kom frem i avhøret. Spesielt er det stor variasjon i hvordan spørsmål blir gjengitt.

Pia Farstad Eriksen.

Dette tyder på at politistudentene er usikre på hvordan de skal gå frem når de skriver slike rapporter.

Fra avhør til avhørsrapport

En avhørsrapport inneholder et utvalg av det som skjedde i avhøret. Politiet kan ikke skrive ned alt som ble sagt og gjort i avhøret, men de skal gjengi det som er mest relevant for den videre etterforskningen og straffeprosessen, og for å avgjøre spørsmålet om tiltale.

Etter at politiet har gjennomført avhør, skriver de en avhørsrapport basert på samtalen som foregikk.

Rapporten skal være en gjengivelse av avhørtes forklaring, samtidig skal den også skal vise hvilke spørsmål politiet stilte.

Ved å gjengi dette klargjør rapportskriveren om politiets spørsmål kan ha bidratt til å påvirke avhørtes forklaring. Dette er hovedregelen politiet arbeidet ut fra når rapportene skrives.

Ingen klare retningslinjer

Likevel finnes det ikke noen klare retningslinjer for akkurat hvilke spørsmål som skal gjengis og på hvilken måte dette skal gjøres.

Gjengivelsene er til tider både inkonsekvente og avvikende

Etter at jeg har studert åtte avhørsrapporter skrevet av studenter ved Politihøgskolen kommer det frem at studentene viser til og gjengir spørsmål på ulike måter. Gjengivelsene er til tider både inkonsekvente og avvikende. Dette fører til at det i avhørsrapportene varierer:

  • om det henvises til at det er stilt et spørsmål
  • om det er med en omformulering av spørsmålet politiet stilte til avhørte
  • om det er en direkte gjengivelse av avhørtes svar på et spørsmål

Riktig gjengivelse?

La oss nå se på et eksempel fra en avhørsrapport som viser en gjengivelse med manglende spørsmålsformulering:

«På spørsmål forklarte vitnet at det må ha vært en del penger i posen, på grunn av tyngden på posen da den ble løftet over disken.»

Her ser vi i starten av eksempelet en henvisning til at det er stilt et spørsmål gjennom formuleringen «På spørsmål». Etter dette ser vi en gjengivelse av svaret avhørte har gitt.

Derimot kommer det ikke frem hva politiet spurte om.

Vi som lesere av rapporten har ikke mulighet til å se hvordan spørsmålet var formulert i avhøret. Dermed har vi ikke mulighet til å avgjøre om spørsmålet kan ha bidratt til å påvirke svaret.

Ser vi derimot på den faktiske interaksjonen i avhøret, ser vi hvilket spørsmål politiet stilte og hva avhørte svarte.

Politiet spør: « Vi skal prøve å beskrive den posen da idet du ser foran at den løftes over disken. Og viss vi tenker oss at det her er en vanlig pose da, så den tung ut?» (sic)

Gjengivelsen får ikke frem usikkerheten som vitnet uttrykker

Her ser vi at politiet stiller et konkret spørsmål om posen: «Så den tung ut?» Avhørte svarer på dette: « Ja, jeg mener at det ikke bare kan ha vært noen sedler på en måte da. Jeg synes det var litt tyngde på den eller du kan jo se viss det ligger noe oppi sånn, ja. […] men om det var masse myntruller, det kan jeg ikke si. Men det var hvert fall mer enn noen sedler. Ja, litt tyngde var det på den.» (sic)

Ut ifra dette kan vi se at avhørtes svar, slik det er gjengitt i avhørsrapporten, virker mer bastant enn det gjør i avhøret. Gjengivelsen får ikke frem usikkerheten som vitnet uttrykker.

En annen ting som ikke kommer frem av rapporten, er at det er politiet som første gang omtaler posen som tung. Avhørte har ikke tidligere gitt noen informasjon om posens tyngde. Dermed kommer det ikke frem av rapporten at spørsmålet politiet stilte kan ha vært med å påvirke avhørtes svar.

Dette eksempelet viser litt av hvor varierende det er når politistudenter gjør om informasjonen fra muntlig til skriftlig form.

Leses av ulike aktører

Avhørsrapporter skrives for å bli lest av ulike aktører innen straffeprosessen. Etterforskere, politijurister og advokater skal alle lese og bruke rapportene i sitt arbeid.

Disse personene må da kunne lese ut av rapportene hvilken informasjon den avhørte ga om den aktuelle saken og se hvilke metoder politiet brukte.

Økt bevisstgjøring

En økt bevissthet rundt hva det innebærer å skrive avhørsrapporter kan bidra til at studenter og ansatte i politiet tenker mer over hva de skriver, hvorfor de skriver og hva de ønsker å kommunisere gjennom rapportene.

På den måten kan de få en større forståelse for hvilke konsekvenser det valgene de tar får og hva det vil si å gjengi informasjon på ulike måter.

En større rapportskrivingskompetanse vil de over 600 nye politistudentene være tjent med når de skal ut i arbeidslivet og ikke lenger skal skrive rapporter for å øve seg.

Aftenposten publisererinnlegget i samarbeid med Masterbloggen.

Les mer om

  1. Debatt

Relevante artikler

  1. LANGRENN

    - Kan gå tre uker før vi får svar på blodprøvene

  2. NORGE

    Eirik Jensen: – Jeg vil forklare meg annerledes

  3. NORGE

    Politiet om Varhaug-drapet: – Vi har fortsatt spørsmål om motiv

  4. A-MAGASINET

    Tok Arnfinn Nesset på seg drap han ikke hadde utført?

  5. NORGE

    Varhaug-drapet: Mye tyder på at 17-åringen handlet alene

  6. NORGE

    Bildrapssiktet sjåfør nekter straffskyld