Debatt

Kort sagt, tirsdag 25. juli

Dagens kortinnlegg:

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Dumme filosofer bør stemme!

De to filosofene Kristian Skagen Ekeli og Espen Gamlund skriver i sin kronikk i Aftenposten 21. juli i klartekst hva jeg har hørt mellom linjene i mange diskusjoner mellom akademikere: folket er et problem, fordi det er uvitende og irrasjonelt. Og enda verre: Det er uansvarlig. Det velger altfor ofte de verst tenkelige ledere. Alt hadde vært mye bedre om kloke, ansvarlige, kunnskapsrike og veloverveide personer, aller helst akademikere, selvsagt, fikk avgjøre hvem som styrer oss. Folket skjønner ganske enkelt ikke sitt eget beste.
Jeg skammer meg på vegne av det akademiske Norge.

Filosofene burde heller diskutere hvorfor det er så uhyre vanskelig for utdannede mennesker, mennesker med makt eller midler, å bruke sine ressurser til å organisere land og virksomheter på en måte som ivaretar dette håpløse folket – slik at det ikke faller for fristende retoriske begavelser og kyniske ledere. Der har de en oppgave.

I dag gidder jo nesten ingen akademikere å arbeide politisk i det hele tatt. I hvert fall ikke i partier, der de kan risikere å møte uvitende og uansvarlige folk. Filosofer har likevel en moralsk plikt til å stemme, uansett hvor dumme de måtte være.

Pål Gulbrandsen, professor, Universitetet i Oslo


Tendensiøst om helseforsikring

Hovedoppslaget i Aftenposten 20. juli (Helsevesenet: Sykmeldt 6 måneder – Helseforsikring: Sykmeldt 2 måneder) gir inntrykk av at helseforsikring reduserer sykefraværet som følge av kortere ventetid på helsetjenester.

Av selve artikkelen fremgår at det knapt finnes holdepunkter for påstanden, men at det derimot hersker en generell, udokumentert forestilling om at helseforsikring har stor nytte og at dette blant annet bunner i at det offentlige helsevesenet ofte snakkes ned. Det er ikke vanskelig å finne eksempler på at privat utredning finansiert av privat helseforsikring forlenger og fordyrer.
Selv om artikkelen er både balansert og informativ, er det grunnlag for sterk kritikk av vinklingen i oppslaget. Salgbarhet eller nært forestående stortingsvalg bør ikke trumfe krav til seriøsitet.

Georg Espolin Johnson

lege og idéhistoriker, leder for legetjenesten i NAV Akershus


Prinsipp og praksis i norsk asylpolitikk

Seksjonssjef i Utlendingsnemnda (UNE), Lars Erik Andersen, skriver i sitt svar på min kronikk i Aftenposten at Norge ikke krever at iranske konvertitter må skjule sin tro når de kommer til Iran. Men mange som kjenner forholdene i Iran vil mene at praksis er annerledes.

Kristne konvertitter kan ikke praktisere sin tro i samsvar med sin overbevisning i Iran. En rapport fra britiske myndigheter fastslår at bare det å være medlem i en privat husmenighet i seg selv kan være grunn til forfølgelse. Denne situasjonsbeskrivelsen bekreftes også av danske myndigheter, Amnesty, Stefanusalliansen og andre kilder. Norge undervurderer hvor krevende livet kan være for konvertitter som vil utøve troen i Iran.
Selv om Andersen sier at man i UNE ikke forventer at kristne konvertitter ligger lavt i sin religionsutøvelse i Iran, er det min påstand at man rent faktisk legger en slik forventning til grunn. Hvis ikke det var slik, kunne man ikke ha returnert disse personene til Iran på grunn av den allment anerkjente fare for forfølgelse som venter enhver som ønsker å praktisere sin tro i samsvar med religionsfrihetens prinsipper.

Halvor Nordhaug, biskop i Bjørgvin


Farlig helbredelse?

Ingeborg Senneset retter sterk kritikk mot en video om helbredelse fra ACTA Bibelskole. Bønn for syke er ikke et nytt fenomen i kristen tro. Helt siden kirkens begynnelse har dette fulgt kristne. Det er vi i Vesten som er annerledes, når vi i vår tid ofte er blitt tause om dette.

Å bevise helbredelse ved bønn er vanskelig, siden et element av tro alltid vil være en faktor. Når smerte og sykdom forsvinner kort tid etter forbønn, kan man likevel snakke om sannsynlighet.

Senneset gir placebo stor plass som forklaringsmulighet. Vi er innforstått med Placebo som et fenomen, og det er inkludert i vår læreplan at studentene skal ha kjennskap til dette. Med tanke på mengden av historier om tilfriskning, trengs det likevel sterk tro for å forklare alt dette utelukkende med placeboeffekt.

Senneset synes å se en sterk motsetning til skolemedisin. Det gjør ikke vi. Vi feirer alt det skolemedisin utretter. Vi ber alltid de vi ber for om å fortsette sin medisinske behandling inntil legen sier noe annet.
Hvis kirken ikke har et aktivt forhold til helbredelse, øker sjansene for usunn praksis. Forstår jeg Senneset rett, mener hun det er farlig at kirken snakker om helbredelse. Jeg mener det er farligere om vi ikke gjør det.

Egil Elling Ellingsen, rektor Acta Bibelskole


Solstikk, Aftenposten?

Aftenposten hadde et stort oppslag om Jonas Gahr Støre, som i et pompøst øyeblikk sammenlignet seg med Frankrikes president Emmanuel Macron, på tross av at Macron åpenbart har flere likhetstrekk med Erna Solberg og det norske Høyre. Eller Venstre, for den saks skyld.

Dette følger Aftenposten så opp med et tilsvar fra Børge Brende, der Støre blir avkledd. Dette blir etterfulgt av nok et tilsvar – fra Støre. Sånn fungerer det jo. Aftenposten har fått den debatten de vil ha.

Litt spesielt blir det da når Aftenposten plutselig fnyser av hele saken! På lederplass får vi nemlig høre at hvis ikke de to politikerne makter «å bringe de alvorlige problemene i verden inn i norsk valgkamp på en meningsfull måte, ser det dårlig ut»! Så skulle man tro det hele var over, og at Aftenposten anså seg ferdig med den forvirrende saken de selv satte i gang. Men nei da! Blar man noen sider videre i samme avis, får vi nok et oppslag – over en hel side – der tittelen er «Har Støre eller Brende mest til felles med Macron?»

Solstikk, kanskje? Jeg ønsker Aftenposten riktig god bedring.

Tore Skaar, Bærums Verk