Debatt

Tar vi fra barnebarna våre når vi betaler for covid-19-tiltakene? | Erling Røed Larsen

  • Erling Røed Larsen
    Forskningssjef, Housing Lab, OsloMet og professor II, Handelshøyskolen BI

Finansminister Jan Tore Sanner (H) og statsminister Erna Solberg (H) under en pressekonferanse i mars. Vidar Ruud/NTB scanpix

Vi må tenke på hele ressursregnskapet.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Verden er i en økonomisk krise utløst av en medisinsk katastrofe. Arbeidsledigheten har skutt i været, økonomisk aktivitet har stupt, og en vaksine vil ta tid. Norge har et oljefond som gjør det lettere å finansiere redningspakker. Da dukker dette spørsmålet opp: Bruker vi penger som egentlig skulle ha gått til våre barnebarn?

Ikke spesielt sexy

Ikke nødvendigvis, for det kommer an på pengebruken. Selv om dette ikke er et spesielt sexy svar, kan likevel resonnementene få deg inn i en fruktbar undringsmodus. Ingen av tankerekkene er helt enkle, så hent kaffe.

Del 1. Penger

Penger er essensielt et betalingsmiddel, og i moderne økonomier kan vi lage dem selv. Sentralbanksjefen kan trykke på en knapp og utvide det som kalles den monetære basen. Vi er altså ikke egentlig redde for å gå tom for penger, men det som penger representerer, nemlig knappe ressurser.

Del 2. Ressurser

Forfatteren A.O. Vinje skal ha sagt at «pengar er storkna mannesveitte» - og han var inne på noe viktig. Penger er ikke ressurser, de representerer ressurser. Å la penger være verdirepresentanter er en av menneskets beste ideer, for det gjør det mulig å skille kjøp i tid og rom. En bonde kan selge korn til en fisker uten å måtte ta betalt i fisk. Dette betyr at penger er nyttige måleinstrumenter, men at det også noen ganger er lurt å studere det underliggende ressursregnskapet.

Del 3. Arbeidstimer

Tid er ikke penger, men penger er tid. Hovedressursen i Norge er nemlig arbeidstimer. I tillegg kommer fysisk kapital, råvarer, areal og fordringer på andres ressurser (Oljefondet). Hvis vi selger deler av Oljefondet, må det vel bli mindre til barnebarna? Ja, men kun hvis vi bare ser på Oljefondet. Og det skal vi ikke.

Del 4. Ressursregnskapet

Nasjonalformuen inkluderer mer enn Oljefondet. Hvis vi tar fra Oljefondet, men øker antallet eller verdien av fremtidens arbeidstimer og fabrikker, kan det være gunstig for barnebarna. I Norge leveres det 3,9 milliarder lønnede arbeidstimer pr. år. Summen av fremtidige arbeidstimer er verdt minst tre ganger Oljefondet.

Del 5. To scenarioer

A) Ingen bruk av Oljefondet til å bekjempe covid-19.
B) Noe bruk av Oljefondet.

Hva er best for barnebarna?

Ved alternativ A gir dette antallet arbeidstimer i 2021-2023 (i milliarder): 3,3, 3,6 og 3,8. Alternativ B gir 3,7, 3,8 og 3,9. I så fall vil det å bruke noe av Oljefondet mobilisere 700 millioner flere arbeidstimer de neste tre årene, noe som er verdt 245 milliarder kroner til en timepris på 350 kroner. Om det er lurt, kommer da an på størrelsen av uttaket i Oljefondet.

Del 6. Tall-lek

Nå vil jo leseren innvende at dette er en lek med tall. Og det har leseren helt rett i. Hvis alternativ B rekrutterte 400 millioner flere arbeidstimer, tilsvarer det «kun» 140 milliarder kroner. Ikke like bra. Poenget er imidlertid ikke tallene. De er kun fargelegging. Det som er poenget, er at smart bruk av oljepenger kan gi flere ressurser tilgjengelig i fremtiden. Det er ingen intellektuell bombe, men det er underkommunisert.

Les også

Norge kan bli kvitt oljeavhengigheten raskere enn ventet. – Den er allerede kraftig redusert, sier økonom.

Tre innvendinger

1. Gir ikke dette grønt lys for å bruke oljepenger hele tiden?
2. Gir ikke dette rødt lys for land uten oljepenger?
3. Sier ikke tre år nå lite om barnebarnas muligheter om 50 år?

Svarene: Nei, nei og njo.

Det at det er smart å bruke oljepenger nå, betyr ikke at det alltid er det. Selv om Danmark ikke har et oljefond, kan de låne ved å utstede statsobligasjoner. Tre år er lite i et 50-årsperspektiv, og det er uansett ressursregnskapet som avgjør hva som er best av sparte oljedollar eller mobiliserte arbeidstimer.

Må tenke på hele regnskapet

Vil tapping av Oljefondet rekruttere flere arbeidstimer? Tja. Det er mulig, kanskje plausibelt, men ikke sikkert. Hvis kontantstøtten redder flyselskapet «ArcticSkies», hotellkjeden «OvernattHer» og reiseoperatøren «DraTilBloksberg», og disse overlever krisen, så vil institusjonell kunnskap være intakt, ferdighetene beholdt og produksjonslinjer operative.

Hvis vi ikke redder dem, vil imidlertid flyene, hotellbygningene og booking-programmene fremdeles finnes. Men de må selges, omdisponeres og re-operasjonaliseres. Nye eiere og ansatte må lære, og bransjespesifikk kunnskap kan gå tapt.

Vet vi at det ene er bedre enn det andre? Nei.

Kan det være lurt å bruke av Oljefondet nå? Trolig.

Selvsagt hadde det vært best for oss og barnebarna at covid-19 aldri hadde rammet oss. Men gitt at det har skjedd, er det best for barnebarna om vi tenker på hele ressursregnskapet når vi legger planer.

Les også

Bygge landet eller tømme kassen? | Erling Dokk Holm

Få med deg debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter

Les mer om

  1. Oljepenger
  2. Oljefondet
  3. Fremtiden

Relevante artikler

  1. KOMMENTAR

    Koronaviruset har ført til et vilt ritt på sparegrisen

  2. ØKONOMI

    Ikke siden OL på Lillehammer har staten hatt et slikt underskudd

  3. KRONIKK

    Innovasjonsøkonomien blir nå satt på en miljøprøve

  4. ØKONOMI

    Sanner vil ikke verne Oljefondet mot korona

  5. POLITIKK

    «Vi kan ikke nå si at vi har det verste bak oss»

  6. DEBATT

    Immunsystemet bør ikke styrkes, tvert imot