Debatt

Kald krig i NRK helt uten Kystartilleriet? | J. Ketil Steine

  • J. Ketil Steine
    J. Ketil Steine
    Pensjonert kommandørkaptein i Kystartilleriet
Oversikt over Kystartilleriets 47 stridsanlegg i 1960-årene. (Illustrasjon fra boken «Sjøforsvaret i krig og fred» side 398)

NRKs krigshistorie mangler vesentlige elementer.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

NRK har i november-desember sendt programserien Kald krig: «Historien om Norge under den kalde krigen slik den aldri er blitt fortalt» sier NRK i sin omtale av de fem programmene. Her har NRK forsøkt å gi et bilde av det norske Forsvaret i årene 1945 til ca. 1990. Jeg sier «forsøkt», for NRKs historie mangler vesentlige elementer.

Ikke nevnt

Jeg har forståelse for at programskaperne må prioritere når nesten 50 års historie skal sammenfattes i fem timelange avsnitt, men når serien unngår å belyse hvilken rolle for eksempel Kystartilleriet hadde under den kalde krigen, må dette bemerkes:

Et av hovedelementene i vårt invasjonsforsvar, Kystartilleriet, er ikke nevnt. Med en styrke på over 30.000 mann inklusive mobiliseringspersonell, var Kystartilleriet den desidert største delen av datidens Sjøforsvaret. Med sine beredskaps- og mobiliseringsfort, fra svenskegrensen i sørøst til Lyngen nord og øst for Tromsø, bemannet Kystartilleriet nesten 50 stridsanlegg, hvorav en tredjedel var fredsoppsatt med personell på 30 minutters beredskap.

Mange tusen soldater

Denne krigsberedskapen innebar at skarp ild skulle kunne avgis innen 30 minutter. Minimum halve besetningen skulle bemanne kanoner, torpedoer og miner, samt nærforsvar og luftvern, og være stridsklare. Kystartilleriet hadde årlig ca. 1200 soldater inne til enhver tid, og i løpet av ca. 40 års kald krig, har 50.000-60.000 unge menn og kvinner gjort beredskapstjeneste på Kystartilleriets stridsanlegg.

Oscarsborg 1953: Generalinspektør for kystartilleriet, oberst Hersleb Enger, kong Haakon VII og Oscarsborgs kommandant, oberstløytnant Gerhard Landmark. Bak skimtes kronprins Olav og prins Harald.

Den første støyten

Det var disse nesten 50 anleggene, ved innløpene til viktige norske havnebyer, som skulle ta den første støyten ved en eventuell invasjon. Det var beredskapsfortene i Nord-Norge som skulle hindre invasjonen via Tromsø og Lyngen, mot Frøylinjen og Hæren i Troms innland, eller via Malangen, i Vestfjorden-bassenget, og inn mot Narvik. Kystartilleriets fort og stasjoner skulle hindre fiendtlig landgang og sikre Norges viktigste byer og havner. Kystartilleriet var en av pilarene i invasjonsforsvaret. Områdene nord og øst for Tromsø, i Malangen, i Vestfjorden, Trøndelag og Oslofjorden ble i flere forsvarskommisjoner betegnet som avgjørende områder for forsvarskampen i Norge.

Øvelse utenfor Drøbak.

Når NRK-programmet for eksempel vektlegger kløvhester som illustrasjon på den teknologiske standarden i Hæren, minnes jeg fra min tjeneste på beredskapsfort fra 1971 og utover, med for eksempel høyteknologisk utstyr som egne TV-monitorer og avstandsmålere med laserlys. Kystartilleriet var i front innen den teknologiske utviklingen den gang.

Noen få minutter, NRK?

Kystartilleriet var det største våpenet i Sjøforsvaret. For å hedre de tusener av norske menn og etter hvert kvinner som blant annet holdt 30-minuttersberedskapen på disse værharde og ofte forblåste utpostene, burde NRK spandert et par minutter på dette viktige bidraget til å sikre freden under den kalde krigen. Kystartilleriet var på post helt til nedleggelsen i 2001.

Nyhetsbrev Vil du ha tips om ukens beste debatter?

Les mer om

  1. Den kalde krigen
  2. NRK
  3. Kystartilleriet
  4. Beredskap