Debatt

En omstart for Smittestopp? | Jørgen Dalen og Yiting Xue

  • Jørgen Dalen
    atferdspsykolog, Mindshift AS
  • Yiting Xue
    lead data scientist, Mindshift AS

Kritikken mot Smittestopp (bildet) har hovedsakelig dreid seg om sikkerhet og misbruk av data, skriver innleggsf Foto: STIAN LYSBERG SOLUM

Ved å gjøre utviklingen av en app til et felles, nasjonalt eksperiment vil den ha et langt større adferdsendringspotensial.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Foto: STIAN LYSBERG SOLUM

Folkehelseinstituttet (FHI) lanserte 16. april appen Smittestopp. Denne sporer personer som er smittet med korona, og sender meldinger til ikke-smittede om at de har vært i kontakt med en smittet.

Slik skal viruset bekjempes raskere.

Det er teorien, men det melder seg raskt spørsmål som ikke primært handler om teknologien.

Les også

Venstres stortingsrepresentant nekter å installere myndighetenes smittesporingsapp nå: – Jeg er veldig bekymret

Først og fremst mennesker

Kritikken mot Smittestopp har hovedsakelig dreid seg om sikkerhet og misbruk av data og lite om at Smittestopp i realiteten er et gigantisk forsøk på å endre adferden til nær sagt hele befolkningen.

Adferdsendring handler først og fremst om mennesker, ikke teknologi.

Nyttig for folk?

Du trodde kanskje at Smittestopp gjør at du unngår kontakt med smittede? Det gjør den ikke. Du får beskjed om at du har vært i nærheten av en som er smittet, tidligst 15 minutter etter at det har skjedd.

Det er rimelig ut ifra personvernhensyn. Samtidig mister vi den viktigste driveren for å bruke appen, nemlig egennytten.

Vil den endre adferd?

Det er denne meldingen fra myndighetene som altså skal endre adferden din. Men uansett utforming, vil mottageren raskt stille seg spørsmålet: Hvorfor ble ikke beskjeden gitt raskere?

Dette vil oppleves som en straff for en feil andre har gjort, og appen blir dermed mindre effektiv som adferdsendrer.

Jørgen Dalen og Yiting Xue Foto: Mindshift

Lanseres på riktig tidspunkt?

Smittestopp kommer først nå, i det livet langsomt er i ferd med å normaliseres.

Effekten av den vil dermed kunne slå begge veier. Ønsket om å slippe en slik karanteneperiode igjen, kan gjøre den populær, mens den manglende opplevde nytten (sene meldinger, følelse av overvåking) trekker i motsatt retning.

Les også

Storebror ser deg med de beste intensjoner | Frank Rossavik

Derfor presenterer vi her ett etterpåklokt læringsmoment og to konkrete grep som med langt større sikkerhet vil kunne snu trenden for Smittestopp:

1. Påvirk adferden før appen lanseres

Den kaotiske diskusjonen i forkant av lanseringen er i seg selv et problem.

Det burde vært lagt en klar plan for styring av all kommunikasjon rundt appen før selve ideen om den i det hele tatt ble kommunisert utad. Lær av det.

2. «What's in it for me»?

Er det mulig å innfri mer av det navnet antyder? Redusert fare for smitte for hver enkelt, uten å bryte personvernet?

Her må alle steiner snus! Det vil utnytte egoisten i oss og gi solid medvind til prosjektet.

3. Vurder mulighet for testing på et representativt utvalg

Det er tvilsomt at «flere millioner innbyggere» vil ønske å bruke Smittestopp. Til det er den negative omtalen for massiv og de ubesvarte spørsmålene for mange.

En vei ut kan være å la et representativt utvalg på frivillig basis bruke appen. Slik kan vi høste erfaring til senere epidemier.

Ved å gjøre utviklingen av en app til et felles, nasjonalt eksperiment vil den ha et langt større adferdsendringspotensial. Ja, kanskje «flere millioner innbyggere» ønsker å bli med?


  • Få med deg debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.

Les mer om

  1. Koronaviruset
  2. Koronaviruset
  3. Smittestopp