Debatt

Kort sagt, onsdag 1.juli

  • Debattredaksjonen

Kort sagt

Israels rolle på Vestbredden. Mangfold i akademia. Kinas menneskerettighetsbrudd. Dette er dagens kortinnlegg!

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Israels rett og Dahls feil

Arne Willy Dahl er på gyngende grunn 18. juni. Han sier i andre avsnitt at jødene, etter arabernes angrepskrig, fikk et større landområde enn FNs delingsplan tilsa. For det første bortfalt delingsplanen da araberne sa nei, og for det andre var delingsplanen i strid med Palestinamandatet. Jødene aksepterte den under tvil, for i det hele tatt å få sitt eget landområde. I forsvarskrigen som fulgte, tok de ikke land fra noen annen stat.

Britene «mishandlet» mandatet da de ga bort 77 prosent av mandatområdet som var tiltenkt jødene, til araberne. De skilte egenmektig ut Transjordan i 1922. Det er dagens Jordan, som dermed ikke var en nyopprettet stat i 1948 slik Dahl hevder. Det er bare navnet som er endret. Det skjedde da det gikk over fra emirat til kongedømme i 1946, uavhengig av etableringen av Israel.

Dahls tredje avsnitt er ugreit ellers også. Han hevder at Vestbredden ble «innlemmet etter en folkeavstemning i 1950». Dahl bør vite at folkerett ikke oppstår på den måten. Etter krigens regler gjenerobret Israel Vestbredden fra Jordan i 1967. Dahl kjenner nok til disse reglene, nemlig at et område erobret fra fienden i en forsvarskrig, kan besittes i påvente av en fredsavtale.

Jordan ga ikke avkall på noe som helst. De ble fratatt et landområde de ikke hadde folkerettslig krav på, og de som tok det, var de rettmessige eierne etter folkeretten: Israel, slik jeg redegjorde for sist. Vanskeligere er det ikke.

Fredsavtalen fra 1994 er klar. Tredje artikkel punkt to sier kort og godt at Jordan erkjenner sin manglende rett til å blande seg inn i Israels disposisjoner på Vestbredden.

Man kan i prinsippet ikke annektere sitt eget landområde. Israel bruker derfor uttrykket «to apply sovereignty» over områdene. Det vil si stadfeste sin suverenitet over dem. Dahls avvisning holder ikke.

Reidar Holtet, sivilingeniør.


Det holder ikke

I et innlegg i Aftenposten 23. juni svarte rektor ved Universitetet i Oslo, Svein Stølen, på noen av spørsmålene vi stilte i vår kronikk 16. juni. Vi er positive til at rektoren viser vilje til å intensivere arbeidet mot rasisme. Men å hevde at internasjonal rekruttering i seg selv bidrar til økt representasjon av etniske minoriteter, blir for enkelt.

Det begrensede datamaterialet vi har, tyder på at rasialiserte minoriteter i Norge ikke kan sies å ha vunnet på internasjonaliseringen så langt. «Utenlandske pass» ser ikke ut til å sikre et substansielt mangfold knyttet til klasse og etnisk bakgrunn. Rapporten «Å være utlending er ingen fordel» fra 2016, bestilt av Komité for kjønnsbalanse og mangfold i forskning (Kif), viser nettopp at norske akademikere med majoritetsbakgrunn fra europeiske land og Vesten har større sjanse for å bli ansatt i relevante stillinger i akademia enn personer med minoritetsbakgrunn fra Asia, Afrika og Sør- og Mellom-Amerika har.

Kampen mot strukturell rasisme krever at alle er oppmerksomme på ordninger og praksiser som oppfattes som «rettferdige», men som likevel kan bidra til at rasialiserte grupper kommer dårlige ut enn andre deler av befolkningen.

Ronald Mayora Synnes, Postdoktor Institutt for sosiologi og sosialt arbeid UiA/ førsteamanuensis NLA Mediehøgskole og Helen Karen Eriksen, PhD Research Associate UiA.


Kunnskap om Kina er mangelvare

I en kommentar i Aftenposten 28. juni gjengir Marianne Marthinsen ukritisk et utsagn om at Kina er vår bestevenn i forsvaret av en regelstyrt verdensorden. Virkeligheten er en ganske annen: Kinas kulturelle folkemord i Øst-Turkestan og Tibet er brudd på minst fem menneskerettighetskonvensjoner; Kina nekter å etterleve den FN-registrerte felleserklæringen med Storbritannia om Hongkong; Kina militariserer Sør-Kina-havet på tross av dom i den internasjonale voldgiftsdomstolen; Kina har kidnappet to canadiske statsborgere i utpresningsøyemed, samt en svensk Kina-kritiker.

Marthinsens syn på Kina som en venn for en regelstyrt verden er en fiksjon. Påstanden om at med Kinas engasjement kommer det økonomisk støtte uten slitsomme betingelser, er også kunnskapsløs: I Sri Lanka har lånebetingelsene ført til at Kina har konfiskert en havn, mottagernasjonen Hellas la ned veto i EU mot kritikk av Kina til FNs menneskerettighetsråd.

Den svenske regjeringen opprettet nylig et kunnskapssenter om Kina. Marthinsen er medlem av utenrikskomiteen. Hennes kommentar viser at behovet for et slikt senter er enda mer prekært i Norge.

Jessica KaYi Chiu, leder i Hongkongkomitéen i Norge, Merethe Lind Jodalen, daglig leder i Den norske Tibet-komité og Adiljan Abdurihim, sekretær i Den Norske Uighurkomiteen.

  • Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter

Relevante artikler

  1. DEBATT

    Kort sagt, lørdag 18.juli

  2. DEBATT

    Kort sagt, mandag 15. juni

  3. DEBATT

    Kort sagt, torsdag 18. juni

  4. DEBATT

    Kort sagt, fredag 7. august

  5. VERDEN

    Trump nøler med å gi Israel grønt lys for omstridt plan om annektering av Vestbredden

  6. DEBATT

    Kort sagt, tirsdag 14. juli