Debatt

Bevar Nylandsveien! | Ingemar Eirik Traavik Nesheim

Broen er vakker ingeniørkunst og kulturarv.

Konseptillustrasjon for Olafiagangen som tar utgangspunkt i utvidelse av T-banestasjonen og ungdomshuset Riverside, et langsiktig sosialt forebyggende tiltak mot utenforskap. Et sted som tiltrekker seg unge med tilgang på digitale læringsplattformer. Foto: Illustrasjon: Ingemar Eirik Traavik Nesheim

  • Ingemar Eirik Traavik Nesheim
    sivilarkitekt, på MDGs lokale lister
Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

For tiden foregår det en konseptutvikling for midlertidige tiltak i Olafiagangen, gaten som går delvis under Nylandsveien, en veibro på Grønland i Oslo. Midlene som skal brukes, er kommunale midler gjennom Områdeløft Grønland. Det må stilles tydelige krav om hva områdeløftene skal levere.

Firmaet Growlab har ansvaret for deler av midlene som er satt av til de midlertidige tiltakene i Olafiagangen. Det er uklart hvordan de har gått frem for å sikre brukermedvirkning, noe som var en av fallgruvene for Områdeløft Tøyen.

Vakker ingeniørkunst

Ved mangel på saksinnsyn, brukermedvirkning og transparens får vi et demokratisk problem som på sikt fører til urettferdige byer. Det er fordi man ikke ivaretar de folkegruppene tiltakene skal virke for, og i stedet baner vei for et inntog av middelklasser og kulturelle klasser, en tendens i Oslo som fulgte med Tøyenløftet og Tøyenavtalen.

I Områdeløft Tøyens egen rapport kommer det frem at det ikke var foretatt noen helhetlig aktørkartlegging og aktørliste for programmet. Aktørkartlegging er viktig for å vite hvilke ressurser som kan mobiliseres og gis mulighet for deltagelse. Midlene i Områdeløft Grønland må sikres de mangfoldige beboerne og ikke brukes på å forflytte dem.

Veibroens endelige skjebne henger sammen med avviklingen av bussterminalen, noe som trolig vil skje om 15 til 20 år. Den plasstøpte betongen kan ikke gjenvinnes, og broen er vakker ingeniørkunst og kulturarv. Politikeres forslag om å rive broen er hårreisende, ikke bærekraftig og ikke i tråd med forståelse om byutvikling.

Snittperspektiv gjennom broen vendt sør. En langsiktig plan for Nylandsveien bør vurdere å bruke broen som en arkitektur, der man kan bruke oversiden som en løftet park, sykkelvei, grønne incentiver for lokalbefolkningen. På gateplan kan paviljonger glasses inn med offentlig program og bystuer. Foto: Illustrasjon: Ingemar Eirik Traavik Nesheim

Broen er en nødvendig urban kobling over jernbanen, og den bør vurderes å kobles på Galleri Oslo også i annen etasje.

Man kunne således fullført konseptet for området med et andre plan som binder sammen bygningene Oslo City, Galleri Oslo og Oslo Sentralstasjon med en elevert park mellom Grønland og Bjørvika.

Transformasjonen av bygg og infrastrukturer i Vaterland må ses som en helhetlig strategi for sentrum heller enn at en og en grunneier utvikler sitt eget bygg.


  • Få med deg debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.
  1. Les også

    Med ballbinger, skøytebaner og klatreanlegg skal de løfte et av byens mest belastede områder

Les mer om

  1. Byutvikling
  2. Grønland
  3. Oslo

Relevante artikler

  1. OSLOBY

    Gatelangs: Torggata fra Stortorvet til Ankerbrua

  2. OSLOBY

    Gatelangs: Her får du hemmeligheten bak navnet Geitabru i Gamlebyen

  3. OSLOBY

    Allerede i sommer kan det bli servering og fotoutstillinger på Sukkerbiten

  4. OSLOBY

    DNT og Skiforeningen kapret perlen Trantjern ved Mylla

  5. VERDEN

    Morgenrushet blir aldri det samme. Europas storbyer tar drastiske grep.

  6. NORGE

    Høyre-politiker i Oslo kritiserer regjeringens «harde politilinje» mot ungdomskriminalitet