Debatt

Gir pseudovitenskap på timeplanen bedre livsmestring? | Halvorsen og Hesselberg

  • Joar Øveraas Halvorsen
    psykolog og postdoktor
  • Jan-Ole Hesselberg
    psykologspesialist og stipendiat

Såkalt power posing handler om å innta ulike kroppspositurer som angivelig signaliserer styrke, som å sitte med skrevende ben, fremskutt brystkasse, hendene bak hodet osv. Foto: Shutterstock/NTB scanpix

Det er få holdepunkter for at power posing vil kunne hjelpe skoleelever ved videregående skoler med å gi dem bedre selvtillit.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

NRK Buskerud hadde nylig en reportasje fra Lier videregående skole hvor man har satt såkalt livsmestring på timeplanen i gymtimene. Faget skal lære elevene å mestre livet bedre, og vi kan blant annet lese at lærerne mener at «ungdom trenger å lære verktøy for å håndtere hverdagen bedre» og at såkalt power posing er «er ett av knepene ungdommene lærer for å mestre en utfordrende hverdag».

En av de intervjuede lærerne mener at «det er lurt å fokusere på knep og triks som kan gi gode resultater», hvor power posing fremstilles som å kunne hjelpe elevene med å takle nervøsitet før fremføringer og angivelig gi elevene bedre selvtillit.

Skrevende ben

Såkalt power posing handler om å innta ulike kroppspositurer som angivelig signaliserer styrke, som å sitte med skrevende ben, fremskutt brystkasse, hendene bak hodet osv. I en vitenskapelig artikkel publisert i 2010, ble det fremsatt til dels spektakulære påstander om at power posing medførte høyere testosteronnivå, lavere kortisolnivå og økt subjektiv opplevelse av «styrke».

Joar Øveraas Halvorsen, psykolog og postdoktor.

Den nå verdenskjente Amy Cuddy var en av forskerne bak studien. «Kroppsspråket ditt former deg» hevdet hun under et TED-foredrag. Det er ikke bare slik at kroppsspråket ditt påvirker andre, du påvirkes av kroppsspråket ditt. Inntar du power poses, ja, da vil også bli mer mektig. Det var i alle fall det Cuddy antydet da hun sa «Don’t fake it ’til you make it. Fake it ’til you become it.»

Foredraget er sett vanvittige 52 millioner ganger, og sammen med boken Kroppen styrer tanken – Hvordan kroppsspråket hjelper deg til å bli den du ønsker har påstandene forbundet med power poses nådd de fleste av oss.

Faglig kritikk

Den omfattende og velbegrunnede faglige kritikken har dessverre ikke nådd like langt.

Når uavhengige forskere forsøkte å gjenskape de påståtte effektene, klarte de ikke å få de samme resultatene. I det foreløpig best koordinerte forsøket på å gjenskape effektene av power posing gjennomførte uavhengige forskergrupper en rekke forhåndsregistrerte eksperimenter.

Ingen av studiene greide å gjenskape de påståtte effektene av power posing. I en metaanalyse av disse seks studiene fant man imidlertid en liten, men robust, effekt (effektstørrelse = 0.22) av power posing på subjektivt opplevd styrke.

Det er imidlertid veldig viktig å merke at dette funnet kun ble gjort i studier hvor deltagerne kjente til den antatte effekten av power posing fra tidligere. I utvalg hvor deltagerne ikke kjente til de angivelige effektene av power posing fra tidligere, var ikke effekten robust.

Jan-Ole Hesselberg, psykologspesialist og stipendiat.

Dette tyder muligens på effekten av power posing på opplevd styrke mest sannsynlig kan forklares av deltagernes forventninger (såkalte «demand characteristics»), mer enn at power posing faktisk bidrar til en økt opplevd styrke.

Skyter brystkassen frem

En annen viktig kritikk er at selv om power posing skulle medføre økt opplevd styrke, sier det lite om det vi de fleste av oss ønsker når vi står foran speilet og skyter brystkassen frem før et foredrag eller viktig jobbintervju.

For selv om følelsen kan være god, er det vanligvis bedre prestasjoner vi er ute etter. Å gjøre en bedre innsats under jobbintervjuet, slik at vi øker sjansen for å få jobben. Den uavhengige forskningen som foreligger til nå, viser at power posing sannsynligvis ikke har noen effekt på faktisk adferd eller prestasjoner.

Endret syn

Bevisene mot power poses ble etter hvert så sterke at selv hovedforfatteren bak artikkelen til Cuddy endret syn, og offentlig gikk ut og sa «Jeg tror ikke at ‘power pose’-effekter er ekte». Det er sjelden kost.

Det er altså få holdepunkter for at power posing vil kunne hjelpe elever ved videregående skoler med å «mestre en utfordrende hverdag», «takle nervøsitet» eller gi dem bedre selvtillit.

Det ligger gode intensjoner bak ønsket om å lære ungdom om psykisk helse og mestring av livets utfordringer. Denne undervisningen bør imidlerti, som all annen undervisning, være kunnskapsbasert.

Fra 2020 blir livsmestring og psykisk helse en del av læreplanen i skolen. Vi håper kunnskapsgrunnlaget for læringsmål og innhold holder en betydelig høyere standard enn hva som er tilfellet for power poses».

Les mer om

  1. Skole og utdanning
  2. Stress
  3. Undervisning
  4. Barn og unge

Relevante artikler

  1. KRONIKK

    Kronikk: Ny læreplan i skolen uten psykisk helse? Dette kan du ikke leve med, Sanner.

  2. DEBATT

    Positivt selvsnakk har liten effekt og kan i verste fall føre til at man føler seg verre

  3. DEBATT

    Norsk skole har sviktet. Færre og færre fordyper seg i fysikk, og særlig jentene velger det bort.

  4. KARRIERE

    De har høy utdannelse og vil råde sønnen til det samme. Men er det smart?

  5. NORGE

    Utdanning er den beste resept på god helse

  6. VERDEN

    Studie om pisspreik: Rike menn har ofte minst peiling på det de snakker om