Nei, atomkraft er ingen løsning på klimakrisen | Daniella Slabinski
Målet helliger ikke middelet.
Jonny Hesthammer og Sunniva Rose etterlyser i en kronikk i Aftenposten en aktiv atomsatsing fra norske myndigheter som de hevder vil løse klimakrisen. Men atomavfall fra atomkraftanlegg vil utgjøre et enormt problem for flere generasjoner etter oss. Med hvilken rett kan vi skyve atomproblemet over på kommende generasjoner?
Ja, klimaendringene må tas alvorlig og vi har dårlig tid på å kutte klimagassutslippene våre. Men vi kan ikke redde klimaet på bekostning av naturen og helsen vår. Målet helliger ikke middelet! Vi kan ikke løse klimakrisen ved å skape andre store problemer for fremtidige generasjoner.
Hva med lagringen?
Det største problemet med atomkraft i dag er hva vi skal gjøre med atomavfallet som må lagres i over hundre tusen år, isolert fra grunnvann og natur. Det er snakk om et tidsperspektiv utenfor menneskehetens forestillingsevne. For bare 5000 år siden ble pyramidene bygget!
Hesthammer og Rose ønsker å satse på at noen i fremtiden vil finne en teknologi som kan løse avfallsproblemet. Men et halvt århundre etter at de første atomkraftverkene ble bygget, finnes det fortsatt ikke en eneste autorisert og funksjonsdyktig permanent lagringsmetode for høyradioaktivt avfall.
Det er som et fly som har tatt av, og så er det ingen som har tenkt på hvor det skal lande. Å bygge flere atomreaktorer uten en løsning på avfallsproblemet er galskap!
Virkelighetens «Chernobyl»
Alvorlig og akutt problem
Spørsmålet om klimakrisen er så alvorlig og akutt at det er nødvendig å bruke også de dårlige løsningene. Hesthammer og Rose trekker frem 2018-rapporten fra FNs klimapanel som et viktig argument for at atomkraft kan løse klimakrisen. De fleste scenarioene sier at atomkraft vil være en viktig energikilde i 2030 og 2050. Den samme rapporten viser imidlertid at fornybar energi vil måtte utgjøre en langt større andel av fremtidens energiproduksjon enn atomkraft.
Selv dersom vi skulle godtatt de alvorlige problemene med atomkraft, er det langt fra sikkert at atomkraft kan løse klimakrisen. Å bygge nye atomkraftanlegg tar nemlig svært lang tid, det er dyrt og byggingen slipper ut mer klimagasser enn fornybare alternativ. Et nytt atomkraftverk slipper ut 37 ganger så mye klimagasser i løpet av sin levetid pr. produsert kWt sammenlignet med en vindmølle.
Norge gjør det igjen: Mener minst mulig, selger dyrt og mye, og forsøker å holde egen olje og gass unna storpolitikken.
Urealistisk perspektiv
Skal vi nå FNs 1,5-graders mål innen 2030 med atomkraft må det, ifølge tidsskriftet Nuclear Engineering International, bygges omtrent 80 nye reaktorer bare for å dekke dagens strømproduksjon. Det tilsvarer én ny reaktor hver sjette uke. I gjennomsnitt tar det 7,5 år å bygge en reaktor. For å øke strømproduksjonen frem mot 2030 må det bygges 200 nye reaktorer. Det er en byggehastighet på én ny reaktor hver attende dag.
Det er urealistisk å tro at atomkraft kan løse klimakrisen på kort og mellomlang sikt. Det må satses på fornybare energikilder i stor skala og på forbruksreduksjon i den rike delen av verden. Det vil skape mindre etiske problemer for vår generasjon, er billigere og bedre egnet til å løse klimakrisen både på kort og lang sikt.
Følg og delta i debattene hos Aftenposten meiningar på Facebook og Twitter
