Skoledebatt er en del av undervisningen | Knut Jørgen Kopperud

Det er viktig at skolen ikke abdiserer fra sitt ansvar for demokratiopplæringen, mener Knut Jørgen Kopperud, rektor ved Kongshavn videregående skole.

Demokratiundervisning er ikke sensur. Kritikk er ikke å sparke nedover.

Dette er et debattinnlegg. Eventuelle meninger i teksten står for skribentens regning. Hvis du ønsker å delta i debatten, kan du lese hvordan her.

Kritikk av ordskiftet i skoledebattene kan oppleves som ubehagelig og urimelig, men det er skolens ansvar å sikre at debattene gir god demokratiopplæring.

Samtidig er det viktig at skolene ytrer seg om hva som er god undervisning og skaper åpenhet rundt disse faglige vurderingene.

Sparker ikke nedover

Jeg vil begynne med å gi stor honnør til Per Silnes Tandberg i Grønn Ungdom og andre tøffe, taleføre og reflekterte ungdomspolitikere som engasjerer seg. På samme måte som rektorer og skoler blir bedre av tilbakemeldinger og debatt, er det viktig at også politikere, unge som gamle, blir utfordret på det de sier og gjør.

Det er selvfølgelig et dilemma å kritisere ungdomspolitikere hvis dette oppleves som å sparke nedover. Jeg har imidlertid hverken hevdet eller ment at ungdomspolitikere har kyniske motiver bak sin retorikk, slik Tandberg antyder i sitt innlegg.

Les også

Bakgrunn: Leder for Bergen Unge Venstre følte seg kneblet i skoledebatt

Skolen har et ansvar

Opplæringsloven og læreplaner i fag gir skolen et sett av verdier og tydelige mål for det elevene skal lære. Disse er ikke nøytrale, men de er et uttrykk for politiske beslutninger som gir retning for hvilke kunnskaper, ferdigheter og holdninger elevene skal utvikle. Mens mål og verdier er politisk bestemt, er det skolens ansvar å gjøre faglige og pedagogiske vurderinger om hvordan elevene skal utvikle denne kompetansen.

Formålsparagrafen i skolen legger til grunn at opplæringen skal fremme demokratiet. En skoledebatt er en del av undervisningen til elevene, på samme måte som når elever ser et teaterstykke, en film eller leser en bok i timene.

Unge Venstre har med seg pins (bildet), plakater og klistremerker til skolevalgene. Dette har skapt debatt.

I slike situasjoner har lærere et ansvar for å synliggjøre alternative perspektiver, argumenter eller meninger når det man leser eller lytter til har en ensidig fremstilling. Ikke for å skape en politisk slagside, men av stikk motsatt grunn: For å legge grunnlaget for fri meningsdannelse hos elevene, basert på prinsippene for ytringsfrihet som Tandberg fremhever.

Les også

Video: Her griper læreren inn for å stanse Unge Venstre-kampanjen som kunnskapsministeren har godkjent

Åpenhet og ytringsfrihet

Når vår skoledebatt etter min vurdering fremsto som svært skjev, med fravær av kritiske motargumenter, var det behov for å vise elevene at det er mulig å fronte andre standpunkter enn det publikum klapper høyest for. Hvilket signal sender vi ellers til elevene? Hvis du ikke sier det som får mest applaus, bør du tie stille?

Dette hadde ingenting med sensur å gjøre. Hensikten var å lære elevene viktigheten av at flere stemmer kommer til orde.

Når mitt innlegg ble delt på skolens side på Facebook, er hensikten å bidra til åpenhet og debatt om skolens faglige vurderinger. Tandbergs velformulerte og kloke innlegg er delt på skolens side på lik linje med mitt og av samme grunn.

Hensikten er ikke å fremme det Tandberg påstår er min politiske mening, men å skape åpenhet og mulighet for debatt om demokratiopplæringen til elever i norsk skole.

  • Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter