«Hele Norge» sitrer av virketrang og behov for å hjelpe flyktningene. Bortsett fra politikerne | Guro Sibeko
Hva er det med dem, egentlig? spør Guro Sibeko.
For et par uker siden fant noen fine forfatterdamer ut at de syntes det var for galt at flyktninger som kom til byen vår ble sittende i nærmere en uke og vente på registrering — på et venterom, uten senger, dusj, skift eller annen mat enn brød med kaviar eller syltetøy.
De tenkte de kunne lage litt mat hjemme på kjøkkenet sitt og stikke ned for å fortelle flyktningene at selv om det umulig kunne virke sånn, var de faktisk velkomne i Norge. Dele ut kjøttboller og smil, liksom.
Stappfullt av klær og leker
I dag har siden «Refugees welcome to Norway» rundet 50.000 medlemmer. Det er opprettet lokale grupper i hele landet, og både helsepersonell og skolefolk har egne grupper.
Gruppen som begynte på Tøyen er lovet restaurantmat til langt ut i neste måned, de har fått gratis lagerplass, på få timer var det stappfullt av klær og leker.
Heldigvis hadde de listene fulle av folk som mer enn gjerne ville være med og sortere.
Listene over folk som skal dele ut klær og mat er fulle, og vennegjengen som nå er blitt til et styre klarer ikke svare alle som så gjerne vil hjelpe.
Hele Norge — bortsett fra politikerne
Røde Kors har en sånn pågang av nye frivillige at de har satt opp flere informasjonsmøter, Transittmottakene på Refstad og Torshov har ikke mulighet til å ta imot verken klær eller leker på en stund.
Lurer du på hvorfor flyktningene kommer akkurat nå? Aftenposten har tidligere skrevet denne saken, der spørsmålet besvares i fire punkter.
Mange andre mottak har også fått mer enn de har plass til å lagre.
Det ser i grunn ut til at hele Norge sitrer av virketrang og behov for å hjelpe. Det måtte bare en vennegjeng fra Tøyen til for å få det ut.
Sa jeg hele Norge? Jeg mente jo ikke det. Jeg mente norske leger og lærere, snekkere og trailersjåfører, sjukepleiere, butikkmedarbeidere, førstekonsulenter, informasjonsdirektører, musikere, forfattere, prester, imamer, arbeidsledige, pensjonister og kokker.
Jeg mente ikke politikere.
Mer opptatt av valgstands og barnehagedekning
Hva er det med dem, egentlig?
Vi tenker på hvorvidt det er riktig å dele bilder av barn som har druknet fordi vi først har væpnede terrorister og/eller bombet landene de kommer fra og så gjør det så vanskelig som mulig å rømme derfra. De diskuterer full om barnehagedekning betyr plassgaranti fra ti eller atten måneder.
Les også:
Michelin-restaurant deler ut mat til migranter på Tøyen
Vi tenker på hvordan vi best kan organisere oss så folk som har gått, syklet, løpt, tatt tog, hengt under trailere, gjemt seg i lastebiler, sovet under bruer, ikke sovet, ikke spist, ikke dusjet, i uker og måneder, får varme i kroppen og hjertet. De organiserer stands og deler ut løpesedler for å spre bildet av ordførerkandidaten sin.
Vi tenker på hvordan vi skal sikre at de private innsamlingsaksjonene vi deler med hverandre faktisk er legitime, hvem som holder tråden i de juridiske problemstillingene. De tenker på eiendomsskatt.
Jeg har vondt for å stemme i år
Jeg trodde jeg var ferdig med å være anarkist, men jeg har rett og slett vondt for å stemme i år.
Jeg klarer ikke være med på å legitimere at noen som sover godt om natten, mens sultne, tynnkledde flyktningfamilier roter rundt i gatene på jakt etter PUs kontorer på Tøyen, etter å ha fått et kart i hånden og blitt tuppet på dør av politistasjonen de først kom til, skal få styre byen min.
Jeg orker ikke putte navnet til noen som kjøper reklameplass på radio for å skremme folk med eiendomsskatt, mens barn i byen vår blir sittende fast i ukevis i transitt uten noe pedagogisk tilbud — eller noe annet tilbud som kunne gi dem litt fri fra tankene om en vanskelig fortid og en usikker femtid, i ei urne.
Jeg får meg ikke til å stemme på folk som snakker i floskler om å gi alle barn en god barndom uten å si et pip om hva de vil gjøre for barna som sover tett inntil sin syke og høygravide mor på sofaen i PUs venterom, der gulvet er fullt av andre barn og voksne.
Faen ta dere.
Få med deg debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.
