Debatt

Historien har vist oss hvor katastrofal antisemittisme kan være. Men jødehatet er ikke historie.

  • Erik Lunde
Ifølge en undersøkelse av EU-byrået European Agency for Fundamental Rights, er en fjerdedel av de spurte jødene i ni forskjellige EU-land redde for å bli offentlig identifisert som jøder. En av fire jøder unngår å bruke davidsstjerne eller klær som viser at de er jøder, skriver innleggsforfatteren.
Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Mange har lest Marte Michelets kritikerroste bok Den største forbrytelsen i julen. Den usedvanlig viktige boken forteller historien om ofre og gjerningsmenn i det norske holocaust.

Noe av det som gjør sterkt inntrykk i boken er hvor sterk antisemittismen var i det norske samfunnet i tiårene før krigen brøt ut.

Motviljen mot den jødiske minoriteten kan være med på å forklare hvordan forbrytelsen mot jødene under krigen kunne skje uten større motstand fra den norske befolkningen.

Antisemittisme i dag

Dessverre er det godt dokumentert at antisemittismen ikke er et tilbakelagt kapittel. Senter for studier av Holocaust og livssynsminoriteter (HL-senteret) har publisert en rapport som viser at én av fem nordmenn støtter påstanden om at «verdens jøder arbeider i det skjulte for å fremme jødiske interesser». Én av fire nordmenn mener det er riktig at «jøder ser på seg selv som bedre enn andre».

Erik Lunde

Det Mosaiske Trossamfund har selv utført en undersøkelse blant sine egne medlemmer i Oslo og Trondheim. Av om lag 300 norske jøder ved synagogene i Oslo og Trondheim sier 54 prosent at de har opplevd antisemittisme. Av de spurte er det ikke en eneste person som mener at omfanget av antisemittisme er blitt redusert de siste ti årene.Mange skoleelever forteller også at de har opplevd antisemittisme på skolen.

Mens 3,5 prosent av elevene i Oslos ungdomsskoler opplever negative hendelser minst to–tre ganger månedlig pga. sin religiøse bakgrunn, er andelen blant jødiske barn hele 33 prosent.

Norge er ikke alene om å ha en voksende antisemittisme i befolkningen. Ifølge en undersøkelse av EU-byrået European Agency for Fundamental Rights, er en fjerdedel av de spurte jødene i ni forskjellige EU-land redde for å bli offentlig identifisert som jøder.

En av fire jøder unngår å bruke davidsstjerne eller klær som viser at de er jøder. I vårt naboland Sverige frykter hele 50 prosent av jødene å bli identifisert som jøder, ifølge undersøkelsen.

Forståelig terrorfrykt

Norske jøder har uttrykt frykt etter terrorangrepene i Paris, der fire jøder ble drept i en kosherbutikk sør i byen. I disse dager er nær 5000 politifolk er utstasjonert for å passe på de 700 jødiske skolene i landet.

Angrepet i Paris er dessverre ikke enestående. I mai 2014 ble fire personer drept under et terrorangrep mot det jødiske museet i Brussel. I flere europeiske land rapporteres det om angrep på jødiske personer, synagoger og jødiske institusjoner.

Jøder i Oslo har lenge vært redde for et terrorangrep mot jøder og jødiske bygninger.

Frykten er forståelig. Natt til 17. september 2006 ble det avfyrt 11 skudd mot synagogen på St. Hanshaugen i Oslo. Vi må gjøre alt vi kan for å forhindre at noe lignende skjer igjen.

Derfor er det forstemmende at Organisasjonen for sikkerhet og samarbeid i Europa, OSSE, i 2012 fant grunn til å kritisere norske myndigheter for ikke å gi de jødiske miljøene nødvendig støtte til sikkerhetstiltak.

«Selv om politiet allerede har vakthold utenfor synagogen i Oslo, har norske jøder et behov for at dette styrkes,» har forstander i Det Mosaiske Trossamfund, Ervin Kohn, understreket etter Paris-terroren.

Denne milde, men tydelige meldingen skal vi som samfunn skal lytte til.

Skolene kan knuse mytene

Det er vel kjent at jødiske barn møter mobbing på skolen. På mange Oslo-skoler brukes «jævla jøde» som skjellsord i skolegården.

Mobbernes holdninger kommer fra et sted. Hetsingen av barna med jødisk identitet viser at antisemittismen lever i beste velgående i mange miljøer.

Skolene er samtidig den viktigste arenaen for å bekjempe antisemittisme. Her kan mytene som ligger grunn for jødehetsen systematisk knuses ved hjelp av kunnskap.

I Oslo skjer det blant annet ved at alle ungdomsskoleelever besøker Holocaust-senteret.

Likevel er deturovekkende at flere rapporter viser at mange skoler i liten grad lykkes med å formidle at antisemittisme er et reelt problem også i vår tid. Hets mot jøder fremstilles ofte som et historisk fenomen — noe som ble avsluttet med 2. verdenskrig.

Kun én av 19 samfunnsfagslærebøker kartlagt i den nye rapporten Beskrivelser av etniske og religiøse minoriteternevner ordet antisemittisme. Behandlingen er stort sett henvist til historieundervisningen.

Hverken antisemittisme eller Holocaust er nevnt i læremål for ungdomsskolen og videregående.

Hvordan skal skolen kunne være et effektivt instrument mot anitsemittisme dersom læreplaner og lærebøker ikke dette på alvor som et aktuelt problem i samtiden?

Oslo må ta lederskap

Den sterke tilstedeværelsen til antisemittiske holdninger i befolkningen viser at jødehatet må bekjempes på nytt hver eneste dag.

Jeg har tatt initiativ til at Oslo bystyre skal ha en grundig debatt om hvordan vi i fellesskap kan forsterke innsatsen mot antisemittismen. I begynnelsen av februar vil vi diskutere hva som fungerer bra, hva som kan gjøres bedre og hvordan kommune og stat kan ta større ansvar for å sikre de jødiske miljøene i hovedstaden. Jeg tror en slik debatt har verdi i seg selv som bevisstgjøring.

Forhåpentligvis vil den også føre til at Oslo kommune blir enda bedre på å forebygge antisemittisme.

Oslo har landets største jødiske minoritet og må ta lederskap i kampen mot mobbing, diskriminering og trusler mot jøder i Norge.

Følg Aftenposten meninger på Facebook og Twitter

Norske jøder forteller:

Les også

  1. Før bar jeg davidsstjernen med stolthet

  2. «Mamma – må vi være stille?Kan vi ikke si at vi er jøder?»

Les mer om

  1. Debatt
  2. Antisemittisme
  3. Jødehat