Debatt

Taushet i politiavhør kan bli brukt mot deg | Asbjørn Rachlew og Ivar Fahsing

  • Asbjørn Rachlew, forsker ved Norsk senter for menneskerettigheter
  • Ivar Fahsing, lektor Politihøgskolen
Norge blir det første land i verden som sikrer alle politiavhør med lyd- og i gitte situasjoner - videoopptak. På bildet viser kronikkforfatter Asbjørn Rachlew (t.h.) og tidligere politioverbetjent Finn Abrahamsen et avhørsrom med videoutstyr ved Oslo politikammer.

Riksadvokatens nye retningslinjer for politiavhør er verdibaserte og trygt forankret i relevant forskning. Men på ett punkt utfordres grunnleggende rettsprinsipper.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Politiavhøret er politiets mest anvendte etterforskningsmetode. Følgelig er måten politiet gjennomfører sine avhør på, av avgjørende betydning for rettssikkerheten, rettsprosessen og publikums opplevelse av denne. Norge har nå fått nye retningslinjer for politiavhør, utgitt av riksadvokaten. De nye reglene angår oss alle og fortjener omtale.

Asbjørn Rachlew, forsker ved Norsk senter for Menneskerettigheter, Universitetet i Oslo
Ivar Fahsing, doktorgradsstipendiat og lektor ved Politihøgskolen

Retningslinjene er verdibaserte og trygt forankret i relevant forskning. I et globalt perspektiv fremstår teksten på mange måter som eksempel til etterfølgelse, men det er ikke bare enkelt å balansere verdiene som står på spill: Hensyn til rettferdige og betryggende rettsprosesser kjemper en kontinuerlig kamp for prioritet i et felt der verdiene knyttet til effektivitet og kriminalitetskontroll også krever sin plass.

Avhørsmetodikk

Retningslinjene forankrer Politihøgskolens undervisning, og med det en avhørsmetodikk som løftes frem av internasjonale forskere og autoritative menneskerettskilder.

Ett punkt utfordrer imidlertid to grunnleggende rettsprinsipper; retten til ikke å inkriminere seg selv (anklage seg selv for en forbrytelse, red.anm.) og uskyldspresumpsjonen (tvilen skal komme tiltalte til gode/enhver anses uskyldig inntil til det motsatte er bevist, red.anm.).

Jeg kommer straks tilbake til den utfordrende passasjen, men å vurdere den isolert vil gi et skjevt og misvisende inntrykk av de ambisiøse føringene.

Påvirkningsfaktorer

I tråd med forskningen på området fremheves det at avhør som bevis er sårbart for ulike påvirkningsfaktorer og at informasjonsinnhentingen derfor – og i størst mulig grad – må skje uten at den som avhøres påvirkes av politiet.

Alle skal gis anledning til å forklare seg fritt før politiet følger opp med spørsmål for å belyse sakens ulike sider. Den europeiske menneskerettighetsdomstolen (EMD) har understreket betydningen av at politiet ikke bare skal gjøre den som avhøres kjent med sine menneskerettigheter: politiet skal også forsikre seg om at den som avhøres faktisk har forstått betydningen av dem.

Dette pålegget understrekes i de nye retningslinjene, og med henvisninger til straffesakene mot Fritz Moen, pålegges politiet et skjerpet ansvar i så måte når den som avhøres befinner seg i en særlig sårbar situasjon.

Politihøgskolens utdanninger i avhørsmetodikk har lenge vektlagt behovet for å utvikle politiets etterforskere gjennom systematiske tilbakemeldinger på utført arbeid.

Her har politiet ikke klart å sette teorien ut i livet. Nasjonale undersøkelser har avdekket manglende system og rutiner for kvalitetssikring. I de nye retningslinjene beordres nå både politi- og påtalemyndighet til å ta nødvendige, organisatoriske grep for å sikre en mer profesjonell tilnærming.

I et eget avsnitt om læring og utvikling beskrives kravene. Det skal utvikles rutiner for kvalitetssikring, støtte, oppfølging og opplæring.

Kvalitetssikring

Retningslinjene stiller med dette høye krav til Politihøgskolen, påtalemyndigheten og Politidirektoratet. Alle som får oppgaven med å kvalitetssikre må nødvendigvis ha kompetansen som kreves. Samtidig må aktørene få virke i et system som prioriterer kvalitetssikring.

I tråd med politiets rolle i vår demokratiske rettsstat vil etterforskerne alltid ha flere saker enn de har kapasitet til å løse. Uten et forpliktende system for kvalitetssikring, forblir det krevende for de saksansvarlige å prioritere trening og evaluering.

Gjennom «etterforskningsløftet» har Politidirektoratet forpliktet seg til å utvikle nye systemer for kvalitetssikring og videreutvikling. Når de kommer på plass vil norsk politi lede an utviklingen på området, men et slikt løft krever langt mer enn gode retningslinjer, så her blir det spennende å følge utviklingen i månedene som kommer.

Lydopptak av alle avhør

Med de nye retningslinjene blir norsk politi også ledende i utnyttelsen av informasjonsteknologi under avhør. Norge blir det første landet i verden der alle politiavhør skal sikres med lyd- og (i gitte situasjoner) videoopptak.

Et land som Danmark, for eksempel, nekter fortsatt å etterkomme oppfordringen fra Europarådets anti-torturkomité (CPT) om å sikre avhørene med opptak.

Opptak beskytter bevisene i original og effektiviserer således etterforskningen. Opptak gir også mulighet for evaluering, godkjenninger og forskning. Opptakets viktigste funksjon er at det gir mulighet for innsyn og kontroll av en aktivitet som tradisjonelt har båret preg av hemmelighold.

Taushet kan brukes mot deg

Kanskje er det nettopp den økte muligheten for innsyn som har inspirert Riksadvokaten til å gi norsk politi et maktmiddel som Straffeprosessloven utelukkende har reservert for dommere, nemlig adgangen til å informere den som velger å forholde seg taus om at tausheten «kan bli ansett å tale mot ham», jf. § 93, 2. ledd.

Det vakte stor oppsikt da britisk politi fikk tilsvarende fullmakt, men gitt at situasjonen, samlet sett, ikke legger for stort press på den mistenkte, har Den europeiske menneskerettsdomstol (EMD) funnet at politiets opplysning ikke bryter med prinsippene for «fair trial». Men her er balansegangen hårfin, og i norske politiavhør skal politiet samtidig informere den mistenkte om at en eventuell tilståelse kan gi «strafferabatt».

Blir presset, samlet sett, for stort? Eller er det rett og slett mer «fair» at politiet gir saklig informasjon om prosessenes spilleregler?

Moralsk forpliktelse

Uansett forutsetter de nye retningslinjene kvalitetssikrende tiltak. Disse må utvikles og implementeres i praksis før det nye maktmiddelet tas i bruk. Politiets etterforskere kan ikke tillate seg å gjør noe annet enn å informere om de svært omdiskuterte bestemmelsene.

Det poenget understrekes i de nye retningslinjene. Men kanskje tenker advokatforeningen at det er de – og ikke politiet – som bør informere om hva som kan lønne seg, eventuelt ikke lønne seg, når staten anklager deg for lovbrudd?

I disse dager skriver et regjeringsoppnevnt utvalg forslag til ny straffeprosesslov hvor verdiene skal avveies. I et menneskerettslig perspektiv er Norge etter vårt syn moralsk forpliktet til å vise vei og demonstrere at det er fullt mulig å utvikle et effektivt politi uten å balansere på kanten av de globale minimumskravene.

Utvalget finner utvilsomt mye godt i de nye retningslinjene for politiets avhør. At de er utformet internt er i utgangspunktet en styrke, men ikke uten en offentlig debatt.

Asbjørn Rachlew har permisjon fra stillingen som politioverbetjent i Oslo politidistrikt. Ivar Fahsing er også politioverbetjent.

Les også

  1. Et åpnere og mer profesjonelt politi

Les mer om

  1. Rettssikkerhet
  2. Menneskerettigheter
  3. Politiet