Debatt

Kort sagt, fredag 29. januar

  • Debattredaksjonen

Portforbud. Automatisk trafikkontroll. FHI og adoptivundersøkelse. Vaksineprioritering. Dette er dagens kortinnlegg.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Advarsel mot portforbud er et retorisk grep

Ni professorer avviser all kritikk mot å nevne et sammenfall de ser: Alle europeiske land med portforbud mot korona har erfaring med hjemmeavlet diktatur. Ambassadører og førsteamanuensis Anne Kjersti Befring advarer mot stigmatisering og mistenkeliggjøring. Men professorene kritiserer advarselen, for deres samfunnsforskning er viktigere enn som så.

Professorenes respons krever kommentarer. «Sammenfallet» er søkt. Noen europeiske stater med diktaturfortid har ikke portforbud. Så en eventuell sammenheng er komplisert. Andre forskere på politisk tillit ser økonomiske og politiske faktorer. Men professorene nevner kun diktaturfortid. Hvorfor?

Professorene bruker «sammenfallet» som advarsel mot portforbud: Unngå strategiene til stater med slik historikk! Men rådet er ikke reelt. Det gir ikke retning. Velger vi bort portforbud, havner vi likevel i selskap med slike stater.
Så advarselen er et retorisk grep. I tillegg til sine forskningsbidrag til debatten velger professorene å fortegne den: enten er du med oss mot portforbud, eller så har du diktatorinspirert mistro mot befolkningen. Professorene polariserer og mistenkeliggjør myndighetenes holdninger – uten synlig faglig grunn.

Jeg er uenig i professorenes valg. Én ting vi kan lære av andre land, er at smittevern er sårbart for slik polarisering og urimelig mistenkeliggjøring. Forskere kan gi innsikt om smitte, politisk tillit og om vanskelige avveininger – og bidra til å fjerne støy og noen skyttergraver i vårt offentlige ordskifte.

Andreas Føllesdal, professor i politisk filosofi, Juridisk fakultet, Universitetet i Oslo

Bymiljøetaten trenerer ikke automatisk trafikkontroll

Aftenposten skriver 15. januar at Bymiljøetaten i Oslo har trenert Venstre-politiker Odd Einar Dørums initiativ om automatisk trafikkontroll ved Ruseløkka skole. Det er feil.

Etter at bystyret i desember 2016 fattet vedtak, søkte Bymiljøetaten Vegdirektoratet og Politidirektoratet våren 2017 om å få etablere automatisk trafikkontroll i Løkkeveien ved Ruseløkka skole. Bymiljøetaten fikk aldri svar fra Vegdirektoratet, men mottok avslag fra Politidirektoratet i juni 2017.

Hverken Statens vegvesen eller politiet har til nå vært positive til automatisk trafikkontroll på strekninger med fart under 50 km/t. Bymiljøetaten fikk heller ingen signaler fra Vegdirektoratet eller Politidirektoratet om at saken hadde fått et annet utfall dersom det var blitt søkt om en pilot i stedet for en dispensasjon.
Automatisk trafikkontroll kan være et godt verktøy å ha med i jobben for å sikre myke trafikanter rundt skolene i Oslo. Dagens retningslinjer slår fast at det er fysiske tiltak som skal brukes på veier under 50 km/t. I tillegg må det kunne dokumenteres at strekningen er spesielt utsatt både med fart og ulykker før automatisk trafikkontroll kan vurderes. Disse retningslinjene er under revisjon i Samferdselsdepartementet.

Bymiljøetaten jobber med Ruter og Statens vegvesen i et prosjekt om å prøve ut ulike smarte fartsreduserende tiltak. Vi ønsker nå å få teste automatisk trafikkontroll i noen bynære områder der dagens tiltak ikke fungerer optimalt. I oktober i fjor hadde vi et innledende møte om mulighetene for en pilot på automatisk trafikkontroll med våre samarbeidspartnere. Prosjektet skal velge ut en aktuell strekning og tidsperiode og teste om automatisk trafikkontroll gir ønsket effekt i et bymiljø. Bymiljøetaten ser for seg å gjennomføre prosjektet i tett samarbeid med Statens vegvesen og politiet. Hva som skal til for at Statens vegvesen og politiet kan godkjenne og drive automatisk trafikkontroll permanent i byområder med lav fartsgrense, vil være en viktig del av prosessen.

Gerd Robsahm Kjørven, etatsdirektør, Bymiljøetaten


Misvisende fra FHI om adoptivundersøkelse

I Uviten-spalten kritiserte jeg Folkehelseinstituttets spørreundersøkelse til adoptivforeldre. Den åpner ikke for at foreldrene kan ha barn fra før eller at adoptivbarna kan være voksne. Leila Torgersen og Heidi Aase fra FHI svarer at jo, de har ett spørsmål om biologiske barn. Det er misvisende.

De spør om foreldrenes boforhold i dag, og man kan svare at man bor med biologiske barn. Men studien spenner over siste 16 år, og mange barn vil ha flyttet ut. Og dermed forsvinner de også ut av undersøkelsen, for flere spørsmål om søsken er det ikke. Dermed får ikke forskerne innsikt i hvordan søsken påvirker adopsjonsprosessen, hvordan livet arter seg i mange familier og for mange adoptivbarn og -foreldre.

Forskerne sier de ønsker seg innspill fra foreldre med eldre adoptivbarn. Da burde de ikke vinkle spørsmålene så hardt på små barn og gjøre det obligatorisk å svare på spørsmål om lek og barnehage, og de burde tatt med svaralternativet «ikke relevant.» Når du som forsker stiller 193 spørsmål til deltagerne i studien din, kan du jo koste på deg noen som er rettet mot dem du gjerne vil høre fra.

Nina Kristiansen, ansvarlig redaktør, forskning.no


Svak vaksineprioritering fra FHI bidrar til rotet

FHI-direktørene Camilla Stoltenberg og Geir Bukholm svarer 21. januar på kritikken av manglende prioritering av helsepersonell for koronavaksine. Det er urovekkende at beskyttelse av helsepersonell mot alvorlig sykdom og død ikke i tilstrekkelig grad vektlegges av Folkehelseinstituttet (FHI) og arbeidsgiversiden. På toppen av alt har FHIs Preben Aavitsland tvitret at avistegnere bør tegne en kø av syke og skrøpelige i vaksinekø, hvorpå «lett joggende (...) en ung lege som skal først gjennom døra».

Bekymringen for helsepersonellets ve og vel bør være større enn dette. I Italia døde det 151 leger under pandemien i fjor, halvparten allmennleger. Smittefaren er ikke alltid høyest i koronaavdelinger, den er også høy i pasientkontakt med et bredt spekter av antatt usmittede. Tross dette er det nesten full aktivitet på sykehusene.

FHI har bidratt til rotet ved ikke å definere hvilke helsepersonell som bør vaksineres først. Det bestemmer kommuner og sykehus selv. Hvordan smitterisiko varierer for ulike grupper helsepersonell, og betydningen for å opprettholde kapasitet for akutthjelp, ville vært enkelt å definere. Herunder at alle som jobber tett på akutt syke og skadede pasienter burde prioriteres. Så unngås kanskje flere større smitteutbrudd på sykehus denne våren. I stedet vaksineres smittesporere med hjemmekontor, mens akuttpersonale må vente. Å blåse luft i pasienter, eller bli blåst luft på av pasienter, har imidlertid høyere smitterisiko enn å blåse støv av tastaturet på hjemmekontoret.

Trond Nordseth, spesialist i anestesi, ph.d.

  • Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.

Les mer om

  1. Kort sagt
  2. Portforbud
  3. Statens vegvesen
  4. Folkehelseinstituttet
  5. Vaksine