Debatt

Oscarshall har vært kongebolig

  • Forfatter
  • Historiker
  • Av Trond Norén Isaksen

Restaurert. Gjenåpningen av Oscarshall i august i år åpner for utvidet bruk av det kongelige lystslottet. Det har med årene festet seg en myte om at Oscarshall aldri har vært bebodd, men dette er ikke riktig – Oscar I bebodde slottet sommeren 1855.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Lystslott. Selv om Oscarshall først og fremst er et lystslott, er det utstyrt med et soverom for kongen i annen etasje. I boken Oscarshall – Lystslottet på Bygdøy (1978) skriver Gunnar Hjelde: «Ryktet sier at kongen (antagelig Oscar I) skal ha sovet i den store sengen i II. etasje en natt».

I forbindelse med sommerens gjenåpning utga Det Kongelige Hoff i samarbeid med Cappelen Damm en guidebok til Oscarshall, hvor kunsthistorikeren Nina Høye på noe uklart grunnlag skriver: «Ifølge tradisjonen skal rommet (kongens soveværelse) ha vært brukt bare én gang, men dette er sannsynligvis ikke riktig».

Ferdig i 1852

Oscarshall sto ferdig i 1852 og det var dermed ikke så mange muligheter Oscar I fikk til å bebo sitt private lystslott. Etter tronbestigelsen i 1844 oppholdt han seg i Norge to ganger i 1845 og deretter i 1846, 1847, 1849, 1850, 1851, 1852 og 1855.

I 1852 ble det ikke anledning til å ta i bruk Oscarshall, men historikeren Monica Mørch, som leder Folkemuseets prosjekt om Bygdøy Kongsgård historie, har i Riksarkivet funnet et brev fra hoffsjefen som viser at kongen hadde til hensikt å bebo Oscarshall denne sommeren. Imidlertid ble prins Gustaf, kongeparets nest eldste sønn, syk på reisen til Christiania og døde på Slottet like etter ankomsten. Dermed reiste kongefamilien tilbake til Stockholm med prinsens kiste.

Fakta og fiksjon

Yngvar Hauge, en mann med et forfatterskap hvor grensen mellom fakta og fiksjon ofte er flytende, var av den oppfatning at Oscar I hadde bebodd Oscarshall sommeren 1855. «Vi har et notat som forteller at kongen ledsaget av prins Oscar, senere Oscar den annen, kom til Oscarshall 29. juli 1855 og ble der til første september», skrev Hauge uten å oppgi hva slags notat det handlet om.

Selvbiografiske nedtegnelser

Jeg har kommet frem til at det trolig dreier det seg om stattholder Severin Løvenskiolds selvbiografiske nedtegnelser, hvor han skrev: «Den 29de Julij 1855 ankom Hs. Mst., geleided af Prinds Oscar, til Oscarshall og forblev her til den 1ste Septbr.» Men der tok Løvenskiold feil – datoene han oppga gjelder hele kongens norgesopphold denne sommeren, og så lenge varte ikke oppholdet på Oscarshall.

God oversikt

Morgenbladet gir en god oversikt over kongefamiliens bevegelser denne sommeren. 30. juli 1855 leser vi at kongen og prins Oscar dagen før hadde ankommet Christiania, blitt møtt av kronprins Carl og tatt opphold i Paleet. Neste dag kunne avisen fortelle at kronprinsesse Lovisa og hennes far, prins Frederik av Nederland, også hadde kommet til byen og at «De Kongelige Personer toge strax efter ind paa Slottet».

Noen dager senere dro de kongelige til Sandefjord, men da de var tilbake, rapporterte Morgenbladet 14. august: «Kongen bor paa Oscarshal».

Fakkeltog for kongen

Senere gikk ferden til Horten og ved tilbakekomsten fortalte Morgenbladet: «DD. KK. HH. Kronprindsen og Kronprindsessen toge ind paa Slottet». At det ikke står noe om at kongen tok inn på Slottet, må trolig bety at han fortsatte sitt opphold på Oscarshall. Dette styrkes av at Morgenbladet 28. august meldte at studentene kvelden i forveien hadde «oppvartet H.M. Kongen paa Oscarshal med et Fakkeltog i Baade paa Frognerkilen».

Audiens

Kongen mottok også besøkende i audiens på lystslottet. Blant dem var den franske utsendingen i Norge og Sverige. Mens Krim-krigen pågikk var Oscar I i ferd med å vende seg bort fra Carl XIV Johans russiskorienterte politikk, og dette resulterte i at han i november inngikk en avtale med brodd mot Russland med Frankrike og Storbritannia (den såkalte novembertraktaten).

Stattholder Løvenskiold var også blant dem som ble mottatt i audiens på Oscarshall, hvor han og kongen skal ha diskutert hans snarlige avskjed. Kongen ønsket at Løvenskiold skulle fortsette i stattholderembetet inntil kronprins Carl var rede til å tiltre som visekonge i Norge. Det ble også utfallet – Løvenskiold gikk av da kronprinsen tiltrådte som visekonge i mai 1856.

Sviktende helse

  1. september 1855 forlot Oscar I Christiania med tog. På grunn av hans sviktende helse skulle han aldri vende tilbake til Norge og Oscarshall før han døde i 1859. Dermed var Oscarshalls dager som kongebolig også forbi.

Sommerbolig

20 år senere fikk Oscar II utarbeidet et prosjekt til utvidelse av Oscarshall som kongelig sommerbolig, men disse planene ble ikke realisert.

I 1929 ble Oscarshall bestemt som bolig for kronprins Olav og kronprinsesse Märtha, men etter avholdt arkitektkonkurranse om et tilbygg måtte også disse planene skrinlegges – offisielt av finansielle årsaker, men reelt på grunn av politisk motstand.

Les mer om

  1. Debatt