Debatt

Vi må ta debatten om ivermectin

  • Anders Bugge
    Anders Bugge
    Overlege i geriatri og indremedisin
Legemiddelet ivermectin, som blant annet brukes mot alvorlig skabb, kan være effektivt mot både sykdom og smitte av korona, skriver innleggsforfatteren. Helsemyndigheter verden over nøler med å ta det i bruk.

Hverken Norge eller EU ønsker å bruke en lovende medisin mot korona, på grunn av gammel forskning. Hvor rasjonelt er det?

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

16. mars skrev legene Børre Fevang, Jan Erik Berdal og flere et informativt innlegg i Aftenposten om hva de ønsker seg av verktøy for å bekjempe koronaviruset. Det ble godt beskrevet hvorfor man ønsker seg god antiviral og immundempende behandling.

Vaksinasjonsdekningen mot covid-19 øker, og infeksjonstallene er lave. Det er grunn til å håpe at pandemien går mot slutten. Samtidig hører vi nærmest daglig om nye mutanter med økende smittepotensial. Virkelig ille ville det være om det oppsto en mutant hvor vaksinene var mindre effektive. Vi trenger så mange verktøy som mulig i kampen mot viruset.

Legemiddelet ivermectin, som blant annet brukes mot alvorlig skabb, kan være effektivt mot både sykdom og smitte av korona, ifølge en metaanalyse i American Journal of Therapeutics. Vi bør dermed ta en større debatt om middelet er verdt å ta i bruk.

Motvilje

Norsk Forening for Infeksjonsmedisin skriver i sin veileder at «ivermectin anses pr. i dag ikke som et aktuelt legemiddel for behandling av covid-19». Legemiddelverket støtter seg på EUs tilsvarende organ EMA, som heller ikke anbefaler bruk.

Motviljen mot ivermectin dreier seg i hovedsak om to forhold. For det første viser en del studier til dels god effekt, men kunne vært designet og utført bedre. Noen studier viser ikke overbevisende effekt. For det andre har man regnet seg frem til at dosen som ville kreves for å ta knekken på viruset, kan være uoppnåelig høy.

Dette er basert på den første studien som ble publisert om ivermectin og covid-19, i tidsskriftet Antiviral Research. Studien tok utgangspunkt i koronasmittede nyreceller fra afrikanske grønne aper. Resultatet var en massiv reduksjon i mengden virus ved svært høy dose ivermectin, altså en større dose enn det er aktuelt å bruke.

Gammel forskning

Det er gått omtrent ett år siden denne studien ble publisert. Samtidig er det forsket mye på ivermectin og korona. En rekke mulige virkningsmekanismer er påvist som det ikke nødvendigvis tas høyde for i en petriskål med apenyreceller.

Ivermectin er et av de absolutt tryggeste legemidlene vi har. Det har vært på markedet i nesten 40 år, og nesten fire milliarder doser er administrert. En rekke andre studier med «vanlige» doser tyder på at det virker svært godt, uten bekymringsverdige bivirkninger eller komplikasjoner. Hvor rasjonelt er det da å legge så stor vekt på disse apenyrecellene?

Selvfølgelig ønsker vi oss de virkelig store studiene som kan gi oss alle svar, men foreløpig uteblir disse. I mellomtiden blir våre pasienter syke, og noen dør. Den uforbeholdne avvisningen av å bruke ivermectin mot covid-19 er i mine øyne moden for en offentlig debatt.


  • Følg Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.

Les også

  1. Leger oppgitt over ensidig fokus på vaksiner: Mener omstridt medisin kunne bremset covid-19

  2. Rettferdig global vaksinefordeling må skje nå

  3. Oslo-klinikk ringes ned av folk som ønsker Janssen-vaksinen: – Det har kokt

Les mer om

  1. Koronaviruset
  2. Medisin