Vi må starte gjenreisingen av regjeringskvartalet
Etter en lang og grundig prosess er dette ikke tiden for omkamper.
22. juli 2011 ble Norge rammet av terror. En bilbombe plassert utenfor Høyblokken rammet Norge og regjeringsapparatet og ødela flere av departementsbygningene. Så startet arbeidet med å ta regjeringskvartalet tilbake.
I kjølvannet av 22. juli var anbefalingen tydelig fra de fremste sikkerhetsmiljøene i landet: Departementene bør samles på ett sted. Det er enklere og billigere å sikre ett kvartal enn mange enkeltstående bygg spredt rundt i byen. Det politiske Norge var også tydelig i 2011: Vi skal ta regjeringskvartalet tilbake etter terroren.
Etter flere år med utredninger og grundige diskusjoner falt valget på et konsept som innebærer at alle departementene, med unntak av Forsvarsdepartementet, skal samles i regjeringskvartalet. Det vil gi best sikkerhet, lavere kostnader til drift og enklere samarbeid på tvers av departementene.
Konseptet er forankret både i forrige regjering, nåværende regjering og på Stortinget. Det er kvalitetssikret av eksterne kvalitetssikrere flere ganger.
Viktig å se alternativkostnaden
Kostnadene ved å sitte spredt er stor. Permanente sikringstiltak i de midlertidige byggene departementene benytter i dag, vil koste betydelig mer enn det som er brukt til nå.
Permanent sikring kan også få store konsekvenser for bylivet i Oslo, med flere stengte gater og synlige sikringstiltak.
Mange har pekt på at Utenriksdepartementet kan bli der de er. Men allerede før 2011 var Utenriksdepartementet på flyttefot.
Rehabilitering og sikring av dagens bygg vil koste mer enn å bygge nytt et annet sted. Det er derfor viktig å se på alternativkostnaden ved ikke å bygge nytt regjeringskvartal. Den er høy.
I tillegg må man regne inn salgsgevinster på flere milliarder kroner fra bygg vi eier, som ikke lenger skal benyttes.
Vil hindre et nytt 22. juli
I den siste kvalitetssikringsrapporten er prisen for det nye regjeringskvartalet anslått til 31,3 milliarder kroner. Det inkluderer alle byggetrinn, ombygging av ring 1, nytt 22. juli-senter og opparbeiding av gater og torg i området. Med usikkerhetsmarginer er rammen mellom 26,1 og 36,5 milliarder kroner. Det er med andre ord et stort og komplekst prosjekt.
Det er flere grunner til at kostnadene blir høye. Ingen av dem handler om råflotte arbeidsplasser for statsansatte.
Regjeringen og departementene ivaretar samfunnskritiske funksjoner. Stortinget har tydelig understreket at disse funksjonene skal være sikret på en betryggende måte. Ikke fordi en departementsansatt er viktigere enn andre arbeidstagere, men fordi funksjonene er å anse som kritisk viktige og skal ivaretas i møte med krise, sabotasje, cyberangrep og terroranslag.
For å møte sikkerhetskravene må vi etablere en sikkerhetssone med fysisk sikring som hindrer vanlig biltrafikk. Vi må sørge for at alle konstruksjoner er bygget med nødvendig sikkerhet. Vi må kjøpe eiendom rundt kvartalet og bygge et eksternt kontrollsenter.
Alt dette fordi vi vil gjøre det vi kan for å hindre et nytt 22. juli.
Krevende grunnforhold i området gjør dessuten at massene som graves ut, må håndteres som spesialavfall.
Her er det «nye» regjeringskvartalet
Følger statens arealnorm
Noen hevder at prisen blir 7,8 millioner kroner pr. kontorplass. Det er kanskje riktig hvis man deler den totale summen for byggeprosjektet på antall ansatte. Men det gir et helt feil inntrykk når vi vet at det ikke er de 4700 kontorplassene som gjør at prosjektet blir kostbart.
Skreller vi vekk sikkerhet og andre utenforliggende faktorer, er prisen for en kontorarbeidsplass i det nye regjeringskvartalet på linje med helt ordinære kontorplasser i Oslo sentrum.
Byggingen følger statens arealnorm på 23 kvadratmeter pr. ansatt. Det inkluderer selve kontorplassen, møterom, resepsjoner, rom for pressekonferanser, sosiale soner og andre fasiliteter et moderne kontorlokale trenger.
Normen er for øvrig kritisert av både fagforeninger og ansatte for å være for liten, så det er ikke aktuelt å redusere den ytterligere for å spare penger.
Prosjektet er allerede redusert med 28.000 kvadratmeter gjennom redusert arealnorm og lavere anslag for antall ansatte i departementsfellesskapet. 60 prosent av kostnadene ved nytt regjeringskvartal vil finansieres over departementenes husleie.
Vi må stå ved planen
En annen grunn til at dette ikke er tidspunktet for å nullstille prosessen, er at Stortinget allerede har fattet en rekke beslutninger som ikke bør reverseres. I tråd med Stortingets beslutning om konseptvalg er det bevilget penger til å rive flere departementsbygg. Første byggefase av ny teknisk infrastruktur er allerede ferdigstilt.
Det vil heller ikke være kostnadsbesparende å gå ni år tilbake i tid og starte prosessen ved tegnebrettet igjen.
Jeg mener vi må stå ved planen om å ta regjeringskvartalet tilbake og ikke bruke tid på dyre omkamper som er basert på premisser som er vurdert og forkastet tidligere i prosessen.
Alternativet er å spole tilbake til 2011 og begynne helt på nytt. Det er ikke en god idé nesten ti år etter terroren.
