Debatt

Når journalistene føler seg krenket

  • Anki Gerhardsen
    Journalist og kritiker

Moldes ordfører Torgeir Dahl (H) har fått mye oppmerksomhet i mediene etter at han kritiserte Oslos smittehåndtering. Foto: Berit Roald/NTB scanpix

I stedet for å gi plass til argumentene, gikk pressen i samstemt svart.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Da jeg begynte som journalist i Lofotposten på 90-tallet, skjønte jeg at jeg måtte redefinere språket mitt. Terskelen for stort alvor, med begreper som «sjokkerende», «rystende» og «skandale», måtte senkes betraktelig om jeg i det hele tatt skulle få noe gjort. Det tok tid å venne seg til det. Noen ganger var jeg litt flau.

Saken om Molde-ordføreren, statssekretæren og pressens mobilisering fikk meg til å tenke på oppstartstiden min. Og at for utenforstående må mediedynamikken fortone seg rar og uutgrunnelig.

Del 1: Sårede følelser

En analyse krever at saken deles i to:

Det begynte med at ordfører Torgeir Dahl gikk ut i VG og kritiserte smittehåndteringen i Oslo i skarpe ordelag. Smittetrykket i enkelte bydeler har ligget svært høyt siden pandemiens oppstart. Folk med somalisk og pakistansk bakgrunn har toppet de fleste statistikkene hele veien. Det burde ikke være så oppsiktsvekkende at noen spør om tiltakene i Oslo egentlig fungerer. Men det ble det nå.

Vanligvis liker journalister debatt og kritikk, særlig når politiske motstandere som Torgeir Dahl (H) og Raymond Johansen (Ap) står mot hverandre. Det gir rom for flere saker og mer stoff. Dessuten har ikke pandemihåndteringen i Norge vært gjenstand for stor, politisk strid. Men i stedet for å gi plass til argumentene, gikk pressen i samstemt svart.

Journalist Ingeborg Senneset i Aftenposten skrev at hun ville ha seg frabedt smålighet og skepsis. Som om kritikken var et angrep på Senneset personlig.

Dagsrevyen lagde sak om at moldensere hadde det vondt fordi de skammet seg over ordføreren sin.

TV 2 og Dagbladet lot forfatter Linnea Myhre fra Molde å refse mannen.

VG skrev leder om smerten ved kritikk. Det var som om alle redaksjonelle valg ble styrt av journalistenes egne, sårede emosjoner, og kanskje var det også derfor vi fikk del to.

Les også

Solberg beklager at statssekretæren hennes var involvert i Molde-ordførerens utspill om Oslo

Del 2: gravemodus

For nå gikk pressen i gravemodus, og da tok det ikke lang tid før vi fikk vite at Dahl hadde løyet. Det var ikke bare hans eget utspill, som han først påstod. Det var politikk, og en ivrig statssekretær nær Erna Solberg var grundig involvert.

Det ble selvsagt tema på Debatten hos NRK. Uten debatt riktignok, men med NRKs og Dagbladets kommentatorer alene på scenen. Da hadde det allerede gått som det måtte gå: Pressekonferanse tirsdag kveld med statsministeren som beklaget og beklaget.

Så kunne journalistene falle til ro.

Voldsomt mediekjør

Det er lett å forstå at pressefolk i hovedstaden er som resten av folket der: utslitt av smitteverntiltak, uvisshet, ensomhet og savn. Men hvis den personlige smerten blir så stor at det ikke lenger er mulig å skille mellom jobben og privatlivet, har journalistikken i Oslo et problem.

Pressen skal avdekke kritikkverdige forhold, og en ordfører som lyver, skal selvfølgelig konfronteres.

Men som Astrid Meland i VG påpekte onsdag, driver faktisk politikere med politisk spill. Det var en helt nødvendig påminnelse.

For det er noe med proporsjonene i denne saken. Mengden artikler og de monomane vinklingene. Det er noe med grunnlaget for et så voldsomt mediekjør. Det er noe med terskelen for stort alvor.

Medierevisjonen er en fast spalte for mediekritikk. Spaltister er Kjersti Thorbjørnsrud, Jan Arild Snoen og Anki Gerhardsen.


Slik svarer ordfører Torgeir Dahl:

Jeg kjenner meg selvsagt igjen i Anki Gerhardsens resonnementer. De viktige mediehusene sitter med Oslo-perspektivet, og dette var åpenbart et for følsomt tema til å kunne forvente et saklig ordskifte.

Det som smerter meg mer, er at mine synspunkter egentlig forsvant i debatten. Det ble oppfattet som en kritikk av Oslos befolkning. Det var det ikke, men dermed gikk kritikken mot Raymond Johansen som kriseleder fri og det samme gjelder prinsippene for fordelingen av vaksiner.

Både programleder i Politisk Kvarter og mediene forøvrig var først og fremst opptatt av å koble saken mot statsministeren.

Flere spørsmål for å etablere en slik kobling ble stilt fra programleder: Dessverre var jeg ikke presis i mitt svar på spørsmålet «om jeg hadde hatt dialog med noen i regjeringsapparatet eller noen ellers i partiet (før utspillet i VG lørdag kveld)». Jeg svarte benektende, men det korrekte var at jeg selv ringte statssekretær Peder Egseth for å få hjelp til å komme i kontakt med en av hovedstadsavisene. Samtalen varte i fire minutter.

Programlederen oppsummerte: «Ingen i Høyre-leiinga eller i regjeringa var involvert når du gjekk ut i VG.»

Det er ganske sterkt å bli fremstilt som en løgner når det faktisk var min egen redegjørelse til pressen som dokumenterte min telefonkontakt med Statsministerens kontor og Helsedepartementet før og etter intervjuet med VG.

Torgeir Dahl, ordfører i Molde

Oppdatert 7. mars med svaret fra Dahl

Les også

  1. Ingeborg Senneset: Spar oss for smålighet, skepsis og skuling

  2. Molde-ordfører hadde fire samtaler med Erna Solbergs statssekretær

  3. Molde-ordfører hadde fire samtaler med Erna Solbergs statssekretær

Les mer om

  1. Mediekritikk
  2. Torgeir Dahl
  3. Raymond Johansen
  4. Oslo
  5. Journalistikk