Debatt

Kort sagt, mandag 12. april

  • Debattredaksjonen

Vi samler opp avisens kortinnlegg i spalten «Kort sagt». Her er dagens innlegg. Foto: FOTO: Ketil Blom Haugstulen / Ellen Eriksen

Importsmitte. Nekrologdebatt. Rusreform. Vaksinepass. Dette er dagens kortinnlegg!

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Urimelig om importsmitte

Aftenposten viser onsdag 31. mars en oversikt over fly fra utlandet som har smittede passasjerer om bord. Neste dag får vi en oversikt over smittede i Norge pr. fødeland. Hva er intensjonen med stadig å gruppere smitte pr. nasjonalitet?

De som rammes hardest, har trolig andre fellestrekk som gir mer plausible forklaringer for økt smitte, som blant annet trangboddhet og overrepresentasjon i utsatte yrker.

Importsmitte påvirker smittedynamikken hvis det er stor forskjell mellom smittetrykket på de ulike stedene. Oslo hadde i uke 12 omtrent samme smittetrykk som gjennomsnittet i Europa, mens Nordland hadde rundt 30 ganger mindre. Likevel omtales utenlandsreisende nærmest som kriminelle og straffes med 10-dagers koronahotell, mens innenlandsreisende bes pent om å være forsiktige.

Det er nødvendig å redusere kontakter og reiser. Men Norge er en del av både Norden og Europa. Hva får folk til å tro at man kan importere alt fra vaksiner til arbeidskraft og samtidig lukke landet hermetisk fra omverdenen?

Viruset smitter like mye om vi reiser fra Oslo til Tromsø som når vi reiser fra København til Oslo. Da er det urimelig at utenlandsreisende møtes med så mye strengere tiltak og fordømmelse enn innenlandsreisende.

Astrid Krahn, Oslo


Når nekrologen skaper debatt

Nekrologforfatter Stig Arild Pettersen svarer på min kritikk med å spekulere i mine følelser. Mitt «egentlige problem» er ifølge Pettersen at noen beskriver Erling Lorentzen og Aracruz på en usann måte. Det er visstnok en «ubehagelig sannhet» for meg.

Vel. Mitt problem med Pettersens nekrolog er at den tråkker over en grense og blir et debattinnlegg. De ubehagelige sannhetene dreier seg om livet til tusenvis av mennesker.

For det første ble urfolk fordrevet, og de ble nektet å komme tilbake. Derfor tvang det brasilianske justisdepartementet Aracruz til å tilbakeføre 11.000 hektar til urfolkene Tupiniquim og Guarani i 2007.

Den andre ubehagelige sannheten er at Aracruz ødela regnskog. Selskapet etablerte eukalyptusplantasjer større enn Vestfold. Mye var allerede avskoget, men selskapet fjernet selv artsrik naturskog og bidro til at andre aktiviteter ble presset inn i bevarte områder.

Til slutt: Jeg ønsker fortsatt å høre Aftenpostens nekrologansvarlig sine vurderinger om denne saken.

Torkjell Leira, samfunnsgeograf og forfatter


Nyanser i rusreformen

I et innlegg i Aftenposten 7. april gis et inntrykk av at organisasjonen Kraft står alene om å være bekymret over forslaget til rusreform. Det er feil.

Actis har prinsipielt støttet en avkriminalisering, men vi har ikke gitt ukritisk støtte til hverken rusreformutvalgets forslag eller regjeringens modell. I høringen om reformen presiserte vi, i likhet med Riksadvokaten og Barneombudet, at vi har forutsatt en grundig utredning av konsekvensene for barn og unge. Dette er ikke på plass i regjeringens forslag.

Regjeringens skissering av hvordan unge skal møtes ved narkotikabruk er ikke god nok. Flere yrkesgrupper som jobber med ungdom, er tydelige på at formen på den ene samtalen hos kommunen ikke er hensiktsmessig. Den kan skape større avstand og ødelegge for relasjonsbyggingen.

Å motivere for endring krever tid, dialog og faglig kompetanse. Derfor er ett møte altfor lite, særlig for unge under 18 år. Det bør også knyttes tydeligere kompetansekrav til rådgivningsenheten. Stortinget bør derfor sikre at et faglig kvalitetssikret oppfølgingsløp for unge er på plass før reformen vedtas.

Pernille Huseby, generalsekretær, Actis


Kan vi eldre for én gangs skyld få være først?

Jeg har fulgt debatten om vaksinepass og har problemer med å forstå problemet. Skal vi som er eldre, har fått begge vaksinene og vært mer eller mindre isolert i over ett år, fremdeles sitte på gjerdet og vente på et normalisert liv før det er for sent fordi de unge må vente noen uker til før de får sin vaksine?

De unge har et langt liv foran seg, det har ikke vi. Mange av oss har familie og kjære i et annet land og lengter oss syke etter å få treffe dem igjen. Ikke å se barn og barnebarn på månedsvis er ikke lett å takle for noen.

Hvis alt ellers ligger til rette, gir det ingen mening at vi ikke skal få besøke våre nærmeste. Det er ikke snakk om heisaturer, det er snakk om å få lov å få kontakt med dem vi er mest glad i. Er det virkelig for mye å be om? Vil noen lide om vi får lov?

Servicenæring og reiselivsbransje verker etter å komme i gang, og ett sted må de begynne. Det er vel bedre at noe begynner å fungere enn ingenting? Forstå det den som kan.

Svært mange i alle aldre og samfunnslag sliter med ensomhet og depresjoner i denne tiden. Samfunnet må vel være tjent med at flest mulig fortest mulig kommer seg ut av dette? Og alle de som er fullvaksinerte, bør vel få denne muligheten? Selvfølgelig under kontrollerte former.

Hvis ikke folk flest snart får noe positivt å se frem til og å glede seg til, tror jeg helsevesenet på sikt får enda flere problemer å stri med. Vi eldre står ikke så mye på barrikadene, men kanskje vi for én gangs skyld kan få lov til å være først?

Anne-Line Gjerdrum, pensjonist

  • Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter

Les mer om

  1. Kort sagt